Initiativ blant arkitektstudentene

Ny fagevaluering

Evalueringsordningen med utfylling av skjemaer som havnet og forble i papirmølla, fungerte dårlig for arkitektstudentene. Nå endres dette etter fakultetets eget initiativ.

Av Mona Fossland, Christian Celius Bjørvik og Ståle Eriksen (Foto)

Mannen bak den nye ordningen, er Andreas Vaa Bermann, evaluerings stud. assistent ved Fakultet for Arkitektur, Plan og Kunst. Den nye evalueringsordningen går ut på at studentene skal danne referansegrupper og skrive en rapport for hvert fag ved slutten av hvert semester. Denne rapporten skal inneholde positive og negative tilbakemeldinger, samt forslag til hva som kan gjøres bedre. Studenter går sammen i referansegrupper, som skriver en rapport. Denne rapporten overleveres til faglærerne og evaluerings stud. assistenten. Det spesielle med ordningen er at faglærerene skal skrive under hver rapport som bevis på at de har lest den.

- Tanken er selvsagt at faglærerene i ettertid ikke kan hevde at de ikke har sett noe til forslagene om forbedring, og dermed unnvike ansvaret, sier Andreas.Rapportene leveres videre til neste kurs, og ved hvert år til neste evalueringsgruppe.

- Med bakgrunn i disse rapportene kan diskusjonen om studiekvaliteten med faglærerene starte allerede ved semesterstart. Vi håper at resultatene skal synes alt over jul, forteller Andreas.

Fornøyde studenter klager ikke

Dette er en prøveordning, det er søkt et fritak på ett år fra den gamle ordningen hos studiedirektøren. Andreas ser på dette «som en overgang fra intet».

- Nå får vi i alle fall kontroll på at det skjer en kontinuerlig forbedring.

Du er ikke redd for at dette vil koke bort i kålen ettersom det kreves en viss innsats fra studentene selv?

- Vel...hvis studentene ikke er interessert i å forbedre sin egen studiesituasjon, så får de slutte å klage! Hvis ordningen ikke fungerer fordi studentenes innsats er for dårlig, så får vi trekke den konklusjonen at alle er fornøyde. Enten det, eller så får vi begynne å leke barnehage...

Mye skrik og lite ull?

Hvert år utsettes et titalls fag for en dybdeevaluering. Studentene kan på denne måten gi sin mening om fagene, og forventer følgelig en viss bedring. I realiteten viser det seg at lite eller ingenting endres.

Av Christian Celius Bjørvik

Studentene står svakt når det gjelder å påvirke undervisningen. Faglærere og institutter kan stort sett gjøre som de vil, vel vitende om at ingen vil legge seg opp deres interne anliggender. I enkelte tilfelleravfeies kritikk fra studentene som ukvalifisert synsing, og som en refleksjon av studentenes uvitenhet. Ut i fra en slik vurdering blir derfor alle spørreskjema lagt i en skuff og glemt.

Det er ikke riktig å si at studentene får de fag de fortjener. De har ingen maktmidler å sette bak kravene sine, og det finnes ingen som passer på at faglæreren eller instituttene følger opp de forbedringer studentene foreslår. Faglærere som lytter til studentene, og som forsøker å ta kritikken til følge, gjør det mer til tross for, og ikke på grunn av, at god undervisning bringer faglæreren oppover på karrierestigen.

Det er altså faglærerens idealisme eller instituttets velvilje som avgjør om noe forandres eller ikke. Egen forskning er viktigere, fordi den blir verdsatt av det systemet personen skal tilfredsstille. Bjørn Stensaker, ansatt ved Norsk institutt for studier av forkning og utdanning, som for en stund siden evaluerte undervisningen ved enkelte fag ved flere universiteter i landet, påpeker at fagevalueringen berører undervisningen slik studentene oppfatter den. Av den grunn kan man ikke vente seg særlig respons.

-Godt tiltak!

Sentralstyrt fagevaluering er en sovepute for faglærere. Vidar Gynnild i Seksjon for universitetspedagogikk på Gløshaugen er positiv til evalueringsordningen som Fakultet for Arkitektur, Plan og Kunst har tatt initiativ til.

Av Christian Celius Bjørvik

- Til nå har undervisningsutvalgene ved hvert enkelt fakultet vært ansvarlige for å sørge for tiltak i etterkant av evalueringen. Lokale evalueringstiltak har en spesiell styrke ved å gi både faglærere og studenter medeierskap i et utviklingsarbeid helt fra starten, sier Gynnild.

Fagmiljøene vet selv best hvor skoen trykker. Evaluerings- og utviklingstiltak i regi av fakultet og institutt er derfor svært velkomne.

- Dersom evaluering skal ha en god effekt, forutsetter det naturligvis at data blir tolket og brukt på hensiktsmessig måte.

Gynnild fremhever spesielt den muntlige evalueringen i referansegrupper som svært verdifull.

- Løpende kontakt mellom faglærer og en gruppe studenter gir mulighet til endringer underveis i semesteret, før eksamen.

Mens responsen på spørreskjemaer kan være helt nede i 30%, sier Gunnhild at muntlig evaluering i referansegrupper har vært langt mer engasjerende, med omkring 70% oppslutning. Muntlig evaluering innebærer direkte kommunikasjon mellom studenter og faglærer, og bidrar i større grad til å avklare misforståelser om faget. Når studentene i tillegg skriver rapporter burde mulighetene for at faglærer tar kritikken til følge være større.

Innhold Under Dusken 13 - 1996