Alternative pengesystem

En økonomi er i bunn og grunn et system for å koble tilbud og etterspørsel på en mest mulig effektiv måte. Når den etablerte økonomien ikke klarer å gjøre dette godt nok, er det mulig å starte sin egen økonomi med egne penger. Det er flere eksempler på at dette har blitt gjort. Resultatene er oppsiktsvekkende.

Av Even Gran

Historien har flere eksempler på hvordan lokalsamfunn har brutt med den nasjonale/internasjonale økonomien, og skapt en egen pengeenhet for lokal økonomisk sirkulasjon. En av de mest kjente lokale pengesystemene ble opprettet i den østerrikske byen Wörgl på 30-tallet. Systemet var basert på tysk-argentineren Silvio Gesells tanker om en rente og inflasjonsfri pengeenhet. Byens borgermester overbeviste kjøpmenn og forvaltning om at de hadde mye å vinne på en slik ordning. Innbyggerne samtykket, hvorpå byrådet ga ut 5000 «frie schilling» (dvs. rentefrie schilling) med dekning på samme beløp i vanlige østerrikske schilling i banken. Wörgl fikk bygget en bro, utbedret gater og investerte mer i offentlige tjenester. Lønninger og materialer ble betalt med disse pengene, som ble akseptert som betalingsmiddel av byens kjøpmenn og forretningsfolk.

Wörgl-pengene ble ifølge Gesells teorier belastet med en bruksa.jpgt, der man måtte betale en større a.jpgt ved hvert månedsskifte jo flere sedler man hadde. Denne lille a.jpgten førte til at enhver som fikk betaling i «frischilling», brukte dem så snart de kunne, før de brukte vanlige penger. I løpet av et år hadde de 5000 frie schillingene sirkulert 463 ganger. På denne måten hadde de nye pengene skapt varer og tjenester til en verdi av omtrent 2,3 millioner schilling.

En god indikator på Wörgl-pengenes betydning er at andelen arbeidsløse i Wörgl i løpet av det første året med lokale penger gikk ned med 25%, samtidig som mange av landene i Europa på 30-tallet som kjent slet med høy arbeidsledighet. Wörgl-pengenes suksess gikk ikke upåaktet hen. Mer enn 300 kommuner i Østerrike begynte å interessere seg for modellen. Men da begynte imidlertid den østerrikske nasjonalbank å se sitt monopol truet. Nasjonalbanken grep dermed inn overfor byrådet i Wörgl og forbød videre trykking av lokale penger, med det naturlige resultat at prosjektet opphørte.

Ithaca HOURS

I den lille byen Ithaca i USA utgis det den rentefrie pengeenheten HOURS som er basert på verdien av en times uavbrutt arbeid. Prosjektet ble startet i 1991 av Paul Glover, og har siden den tid hatt en jevn vekst i omsetning og handelsvolum. Glover utgir jevnlig en avis som inneholder informasjon om tilbud og etterspørsel, og hvem som til enhver tid aksepterer HOURS som betalingsmiddel. Nye HOURS blir utgitt når nye bedrifter eller personer sier seg villig til å akseptere pengeenheten. Det utstedes også nye HOURS for hver fjerde gang noen har sine tilbud og etterspørsler i avisa. Slik kontrolleres pengemengden i tråd med omsetningsvolumet med det mål å unngå inflasjon. Den eneste sikkerheten bak HOURS er deltagerenes gjensidige enighet om å akseptere dem som betalingsmiddel.

I de første 3,7 årene med HOURS i Ithaca, ble det offisielt omsatt 5.100 HOURS (US$ 51.000). Mer enn 200 bedrifter aksepterer HOURS, og rundt 35 bønder tar imot HOURS mot matvarer. Når pengene er utgitt, kan hvem som helst bruke dem. Det vil si at mange som ikke er offisielt registrert som HOURS-brukere, benytter pengeenheten. Det anslås derfor at handel verdt over en halv million US-dollar har blitt utført siden starten av over 1400 mennesker.

LETS

Local Exchange and Trading System (LETS) er det lokale pengesystemet som er mest utbredt i dag. Systemet er basert på at man oppretter en sentral hvor medlemmer melder inn det de har å tilby og hva de etterspør. Denne lista distribueres så tilbake til medlemmene, slik at de kan kontakte hverandre for handel. Regnskapet for denne handelen føres ved at den som kjøper noe bokføres med et visst antall minuspoeng, mens den som selger noe bokføres med et tilsvarende antall plusspoeng. De som har plusspoeng i systemet, kan da bruke disse poengene (som dermed fungerer som penger) til å kjøpe en vare eller tjeneste fra en av de andre medlemmene.

LETSystem er i sterk vekst over hele verden. I dag er det Australia, New Zealand og Storbritannia som har kommet lengst i LETSystem utvikling. Australia har ca. 200 LETSystem med en samlet omsetning på over 55.000 australske dollar. New Zealand har rundt 120 LETSystem med en samlet omsetning på over 46.000 New Zealand-dollar, mens Storbritannia har rundt 350 LETSystem med over 30 000 medlemmer som samlet sett handler for over 2 millioner pund i året. Andre land som har LETSystem inkluderer USA, Sveits, Nederland, Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, Zimbabwe, Mexico, Thailand, Ungarn, Brasil, Russland, Japan, Chile, og India.

Det norske navnet for LETS er «bytteringer», og de finnes det flere av. Den største bytteringen i Norge finnes på Ås utenfor Oslo, og har ca. 100 medlemmer. Videre er det en på Nesodden som har rundt 70 medlemmer. I Kristiansand og Tromsø finnes det to bytteringer som har ca. 40 medlemmer hver. Bytteringprosjekt er i gang flere andre steder i Norge også. Deriblant i Bergen og i Trondheim. I Trondheim er det en byttering på Vestlia med ca. 15 medlemmer. Radio RV har et prosjekt på gang som heter Radiobytteringen. Her annonseres tilbud og etterspørsel via Radio RVs sendinger.

Forskning har vist at LETS øker kjøpekraften til de som er med. I tillegg bidrar LETS til at de som deltar i systemet kommer mer i kontakt med hverandre. Dessuten kan LETS føre til at man i større grad kan oppnå lokal produksjon for lokale behov, noe som ofte blir satt opp som en forutsetning for en mer miljøvennlig økonomisk utvikling.

Dermed har LETS positive virkninger på tre plan; det økonomiske, det sosiale og det økologiske.

Gjør det selv!

Alternative pengesystem er en form for økonomisk selvberging i en stadig mer sentralisert og selvdestruktiv verdensøkonomi. De alternative pengesystemene innebærer også en radikalt ny tankegang når det gjelder hvordan man skal forholde seg til dette. Istedet for å klage og syte til de som sitter med makten for å få dem til å endre på de tingene i økonomien som man ikke liker, så skal man sette seg selv i førersetet og selv skape en ny utvikling. Alternative pengesystem vokser fram fordi folk begynner å innse at det ikke bare er de som sitter i formelle maktposisjoner som har makt til å endre på ting. Endringene trenger ikke nødvendigvis komme ovenfra. Folk kan endre økonomien selv gjennom å begynne i det små og skape en forandring som kommer nedenfra. Hvis denne holdningen kan spre seg, slik at lokale pengesystem kan vokse opp på bred basis mange steder, øker håpet om at enkeltmennesker kan vinne tilbake kontrollen over egne liv, og at kontrollen som den etablerte økonomien i praksis har i dag blir tilsvarende redusert.

Under Dusken - 22.11.95 - ud-drift@stud