Anmeldelse av "Ta Tiden Tilbake"-konserten i Olavshallen med TKS, TSS og symf.orch
[Tirsdag 14. november 2000]
Vel anvendt tid
Studentene fikk tiden til å stå stille i et inferno av velklang.
Ta tiden tilbake - et inferno i tekst og tone Trondhjems Kvinnelige Studentersangforening, Trondhjems Studentersangforening, Studentersamfundets Symfoniorkester med solister og forteller.
Stinn brakke i Olavshallen på søndag da studentene feiret seg selv med en velregissert konsert. De verdige studentinstitusjonene fremstod som unge og vitale i uttrykket, med et trøkk og engasjement som imponerer. Imponerende er også den kunstneriske formuleringsevnen, for orkester og kor fremstår uten tvil som verdifulle kulturformidlere og tradisjonsbærere i byens konsertliv. Kvalitetsmessige kvantesprang er påtagelig, og speiler vel tiden som har latt generell musikkutdanning sette lydspor etter seg. Tiden stod stille for oss i salen under kor og orkesterets konsentrerte klangorgier.
«Dies Irae» fra Verdis Requiem er ingen lettvekter å bryne seg på. Dirigent Gavin David Lee ledet kor og orkester myndig og engasjert, med fin avstemthet i forhold til solistene. Solistensemblet bestod av Marie Alexis (sopran), Marianne Beate Kielland (mezzosopran), Svein Bjørkøy (som erstattende tenor i Lars Hallgrens sykdomsforfall) og bassbarytonen Njål Sparbo. Disse fremstod med fin homogen vellyd, med meget god beherskelse av de tekniske utfordringer denne satsen byr på. Særlig betagende var Kiellands lyriske og klokkeklare innlevelse, men hele ensemblet tok godt vare på de skiftende operastemninger som Verdi tilbyr sangerne. At kor og orkester på 220 studenter har innstudert verket over en toårsperiode var åpenbart, og tiden er vel anvendt.
At de i tillegg byr på første sats av «Sea Symphony» med samme kvalitet var overveldende. Også her fremstod solistene Alexis og Sparbo som medrivende formidlere, igjen godt støttet av koret. Vaughan Williams' verk vasker publikum i tonestrømmende sjødønninger, noe ikke minst dirigent Lee visste å ta godt vare på.
Korene hadde også en egen avdeling under sin utmerkede dirigent Anne Karin Sundal, hvor Steinar Eielsens verk «Out of Darkness Hope Dawns» ble urfremført. Dette er et firsatsig verk hvor hele koret har yttersatsene, mens menn og kvinner synger henholdsvis andre og tredje sats. Eielsen har valgt å komponere uten tekstgrunnlag. Dette kunne til tider tendere mot søkende akkordstabling, noe han effektivt motvirket med markante sprang i melodiføringen, særlig i herreavdelingen. En kunne få assosiasjoner til folkemusikktradisjonens huiing, noe som sammen med velformulerte dissonanser ga komposisjonen pregnans. Korene understreket verkets karakter med distinkt intonasjon og velsmurt, til tider orgelaktig klang, om enn noe ubalansert i andre sats.
Konsertens grunnidé ble forøvrig understreket med en vel gjennomtenkt regi og lysdesign. Kåre Conradis ledige opptreden som forteller med vel avstemte pauser forsterket stemningen. Konsertpublikum i Oslo og Bergen har noe å glede seg til.