“Takt tsheogtshedve, kontshabass solo” lyder det noe gebrokkent fra dirigentplass. “Hvor mange forthegn har dere forresten i tshombone?” undrer Gavin David Lee og gliser bredt. Messingrekka bakerst bryter momentant ut i latter og får etterhvert følge av hele orkesteret. Kommende sivilingeniører, statsvitere, musikklærere og leger har lagt bøker og eksamensnerver til side. Det er tirsdag kveld og øvelse for Studentersamfundets Symfoniorkester, SO, i dagligtale kjent som Symf.ork. Det er mye som skal falle på plass før 60 studenter, dirigent og solist kan motta applaus i ærverdige Frimurerlosjen. Etter å ha øvd både dager og uker på promenadekonsert-repertoar, står større utfordringer for tur. Høydepunktet, det som får førstefiolinistene til å strekke fjerde finger litt lenger enn fingeren egentlig makter, og oboisten til å holde stemmetonen enda noen sekunder, er Rachmaninovs 2. klaverkonsert med Helge Kjekshus som solist.
Øving, øving og atter øving
Plutselig er det søndag 26. oktober. En lang dag med øving står for tur,
og solisten er ankommet byen. Oppmøte kl. 12.00 er i tidligste laget for
orkesterets medlemmer og særlig når enkelte glemmer å stille klokka en
time tilbake... Det er da heller ikke vanskelig å drømme seg bort i
flommen av toner som strømmer ut av flygelet. Etter mye terping, prøving
og feiling og et aldri så lite jentemøte om kjolevalg på kammerset
gjenstår kun én ting; konserten.
Best når det gjelder?
UKE-programmet lokker med en kveld i fin-kulturens navn, i motsetning til
alle andre kvelder som... Nu ja, flygelet er i alle fall stemt i
motsetning til dagen før. Og piano-krakken som knirket som ei gammel
treskute er byttet ut. Fattigslige studenter kledt i galla gir muligens et
finkulturelt inntrykk, hva vet jeg. Uansett så har iallfall Frimurerlosjen
en staselig konsertsal som også gir orkesteret litt ekstra klang på
kjøpet. Like mange tilhørere som på Prodigys konsert er det nok ikke denne
kvelden, men publikum virker meget fornøyd og sørger for trampeklapp og
stående applaus.
Og så feirer vi etterpå...
Etter konserten bærer det på Låfte’. Låfte’, som ligger i kjelleren, er
sosialt treffsted i gult og lilla for alle som driver med musikk på
Samfundet. Her finnes noe for en hver musikksmak med en liten porsjon
godvilje. Snaustrinda Spellemannslag for eksempel, får det meste til å bli
polka uansett om utgangs-punktet er Pippi Langstrømpe eller andre kjente
og kjære slagere. De sørger for å holde opp stemningen til alle døgnets
tider. Tango Jalousie er en av sviskene på Salongorkesterets repertoar.
Ellers er det også gode muligheter for å oppleve svingende jazz med S.
Møllers Storband eller et av de andre storbandene. Men denne kvelden er
det mest symf.ork.-medlemmer å se. Noen feirer vel overstått konsert til
langt ut i de små timer og idet solisten forlater lokalet roper en noe
bedugget musiker «Ha det a’ Kjeks!» Så er det to år til neste gang UKA går
av stabelen. Kanskje du blir å se på Låfte’ da?! Symf.ork. trenger noen
strykere, og hvis du spiller f. eks. bratsj er mulighetene gode. Det er
begrenset hvor mange blåseinstrumenter som inngår i besetningen, derfor
arrangeres et lite prøve-spill når orkesteret trenger forsterkninger.
“Han er svär, Sibelius...”
Symf.ork. er høyst oppegående også mellom UKEne. I følge konsertprogrammet
til Promenadekonserten driver SO en utstrakt turnevirksomhet utenlands så
vel som på hjemlige trakter. Tja, det fortelles fremdeles om den berømte
turen til Finland da orkesteret med vekslende hell fremførte musikk av
godeste Jean Sibelius. En høflig konferansier skal etter konserten ha
antydet at “han er svär, Sibelius”. I vår fikk dessuten landkrabbene føle
Hustadvika og mer til på kroppen ombord på Hurtigruta til Bergen. Der
besøkte Symf.ork. et studentorkester som kommer på gjenvisitt til
Trondheim om ikke så alt for lenge.
Skulle du ha gått glipp av konsert-begivenhetene under UKA, har du mulighet til å oppleve orkesteret sammen med korene i Frimurerlosjen med nesten det samme program som på Promenadekonserten. Altså; sett av søndag 23. November!