Jeg har valgt å konsentrere meg om tettstedet Mosjøens musikkliv. Mosjøen er kommunesentrum i Vefsn kommune som har ca. 14000 innbyggere. De fleste av dem bor i selve Mosjøen. Fra 1875 fikk byen ladested rettigheter, og fra nå av ble Mosjøen skilt ut som egen kommune. Hovednæringene var skogbruk, fiske og handel. Denne kommunen besto bare av en liten del av det som nå blir betegnet som tettstedet Mosjøen. I 1962 ble Mosjøen innlemmet i storkommunen Vefsn. Grunnene til at Mosjøen var så tidlig ute med et organisert musikkliv i forhold til andre steder på Helgeland er nok mange. Mosjøen fikk tidlig form som en "bygdeby" , og ved århundreskiftet fremsto stedet som det viktigste og største senter på Helgeland. Senere utviklet Mosjøen seg fra å være en "by gdeby" til å bli et industristed, i og med at Mosjøen Aluminiumverk kom i drift i 1957. Dette har nok vært med på sette litt preg på musikklivet i byen. Når jeg sier at jeg vil ta for meg tettstedes musikkliv, mener jeg det som nå regnes som tettstedet Mosjøen.
I en hovedfagsoppgave er det viktlig å sette begrensninger. Hvis jeg skulle ha tatt for meg hele kommunens musikkliv er det så arbeidskrevende at det ville ikke være mulig å gjennomføre på normert studietid. En annen begrensning jeg er blitt nødt å ta er at jeg kun tar for meg det organiserte/institusjonaliserte musikklivet.
At valget falt på denne delen av musikklivet er ene og alene fordi det er denne delen av musikklivet som jeg har de beste kunnskaper om. Valget mitt gjør at det blir deler av musikklivet som ikke blir nevnt i min framstilling. Mosjøen/Vefsn har hatt/har e t aktivt folkemusikkmiljø og rockemiljø som jeg ikke vil komme noe særlig innpå. Noe av dette miljøet kommer jeg nok inn på, men det blir den "organiserte" siden av aktiviteten, det være seg rockeklubb med mere. Det jeg regner som det organiserte/instusjo naliserte musikkliv er korps, kor, orkester, det religiøse musikkliv, det proffesjonelle musikkliv og konserter av tilreisende musikkrefter.
Det er skrevet mye lokalhistorie i Vefsn/Mosjøen, men det er lite av denne historien som forteller mye om musikklivet på stedet. Allerede i 1870-årene ser vi de første tegnene til et organisert musikkliv. "Haandværkernes Sangforening" var aktiv midt på 18 70-tallet. Mosjøen Hornmusikk ble stiftet så tidlig som i 1880, som det tredje eldste korpset i landet. Senere fikk "byen" et orkester. Perioden 1900- 1920 bærer preg på at organisasjonssamfunnet er i stor oppblomstring i Mosjøen. Mange idrettslag, ungdo mslag, musikkforeninger og lignende så dagens lys i denne perioden. Mange av disse hadde kort levetid, men noen av disse foreningene kom til å sette et sterkt preg på kulturlivet i byen, ikke bare i denne perioden, men også helt frem til i dag. Musikkorg anisasjonenene som så dagens lys i denne perioden var: Mosjøen Orkester (1901), Mosjøen mannskor (1913) og Hornmusikken "Fram" (1919). Alle disse foreningenene er aktive i dag.
I nordnorsk målestokk var Mosjøen tidlig ute med å få et proffesjonelt musikkmiljø. I 1975 fikk stedet de første fylkesmusikerstillingene (landsdelsmusikerstillinger) som ble opprettet i Nordland. Som argument for å få musikerne stasjonert i Mosjøen ble d et vist til at stedet hadde fylkets lengste tradisjon innen musikk. Den første gruppa besto av 4 musikere med følgende besetning: fiolin, bratsj, klarinett og piano. Senere ble gruppa til en blåsekvintett, denne kvintetten hadde tilholdsted i Mosjøen helt til i 1992. Da ble det gjort en beslutning på at alle lansdelsmusikerne i Nordland skulle være stasjonert i Narvik. I 1991 fikk kommunen sine 4 første distriksmusikere. I dag teller gruppa hele 7 musikere og er blant de største gruppene i Nord- Norge. Di striksmusikerne har 50% utøvende og 50% undervisning i sin stilling. Undervisningsdelen er for det meste lagt til musikkskolen, men mange har også en del undervisning ved musikklinja. Vefsn kommunale musikkskole ble opprettet i 1976 , og teller i dag cirk a 600 elever. Dette gjør skolen til den største på Helgeland og blant de største i Nordland.
Mosjøen fikk også som det første stedet i Nordland, musikklinje ved den videregående skolen. Dette skjedde i 1982. Musikklinjas betydning for byens musikkliv kan ikke undervurderes. Skolen har ca 10-12 lærere der alle på sin måte har vært med på å sette preg på musikklivet i byen. Denne framstillingen blir ganske kort og ufullstendig, men den gir et lite bilde på hva som kjennetegner musikklivet både før og nå.
Det er flere måter å angripe historien på. Det har vært en tradisjon på å skrive musikkhistorie ovenfra. Ofte for å bygge opp den nasjonale musikalske identitet. Musikkhistorikerne har vært opptatt av det som var genuint norsk. Musikkhistorie av litt eldr e dato ble skrevet av borgerskapet og til borgerskapet. Det som var spesielt for de ulike byene/stedene var av liten interesse. Dette ser en til en viss grad litt av ennå i musikkhistorien, men ikke i like stor grad som før.
I den senere tid er det blitt en økende interesse for å se samfunnsutviklingen nedenfra. Når en skriver historie nedenfra er en opptatt av hvordan folk flest opplever ting. En er opptatt av hverdagsopplevelser, verdier og praksis. De som ser historien ned enfra er opptatt av motsetninger som: gammeldags- nytt, by- land, mann- kvinne, offentlig- privat og så videre. Historie nedenfra bruker ofte antropologiske betraktninger. Lokalhistorikerne har for det meste studert historien nedenfra, og mye av av den ny ere historiske forskningen rundt Trondheims musikkliv bruker for eksempel denne betrakningsmåten. Det ligger en fare i å bare skrive historie, eller musikkhistorie, nedenfra. Jeg vil ikke skrive Mosjøens musikkhistorie på denne måten, da dette gjør at en utelater enkelte grupper i samfunnet.
Jeg vil heller studere mennesket i det miljøet det omgir seg med. Med denne vinklingen vil for eksempel ikke mennesker med makt falle ut av betraktningen. Faren er større for at denne gruppen faller bort, hvis en ser historien nedenfra og bare er opptatt av gruppene "nede" i samfunnet. Denne måten å se historien kalles mikrohistorie.
Selv om jeg fant en del nyttige kilder på museet er de fleste av de skriftlige kildene oppbevart privat. Jeg er avhengig av at foreningene stiller seg positive til at jeg får låne dette. De aller fleste har vært meget behjelpelig og gitt meg tilgang til alt som jeg fant noe interesse av. Gjennom å lese protokoller får jeg inngående kjennskap til virksomheten til den enkelte musikkforening. Dette er bare en type av skriftlige kilder som jeg bruker. Aviser på mikrofilm er også en viktig kilde for meg. I a visene finner jeg mye viktig informasjon om det som rørte seg av offentlig musikkliv. I Mosjøen ble det lenge utgitt to forskjellige aviser. Jeg har måttet velge, og valget mitt falt på Nordlands Folkeblad som var en venstreavis. Jeg henviser av og til st edets andre avis, Helgelands Tidende. Det er en fare med å kun lese en avis. Antagelig dekket ikke Nordlands Folkeblad alt som skjedde i musikklivet, og jeg kan risikere å miste verdifull informasjon ved å bare konsentrere meg om en avis. Men uansett g ir denne avisen meg et relativt godt innblikk av hva som rørte seg innen musikklivet på stedet.
Det jeg har nevnt til nå er bare skriftlige kilder. Muntlige kilder er også et viktig kildemateriale å bruke. De kan utdype de skriftlige kildene som jeg har. Jeg har intervjuet en del av de gamleste aktørene innen musikklivet og de har bidratt med mye ny ttige informasjon og mange morsomme historier. Den eldste som jeg har intervjuet er 80 år og har vært aktiv i Mosjøen orkesterforening i hele 63 år!
De første tiårene etter århundreskiftet kan jeg kun forholde meg til de skriftlige kildene som foreligger. Det som er litt vanskelig i så måte, er at det lenge ikke var vanlig å protokollføre virksomheten. Den første musikkforeningen som startet å protoko llføre virksomheten var Mosjøen hornmusikk. Dette skjedde i 1918. Før dette er det kun munlige overleveringer som ligger til grunn for det vi vet om historien til korpset. Korpsets medlemmer var allerede da flinke til å spørre de gjenlevende om hva som sk jedde før. Dette er blitt skrevet ned og tatt vare på. Mosjøen Orkester begynte å skrive protokoll i 1927.
Jeg håper dette har gitt et lite innblikk i mine arbeidsmetoder med hovedfagsoppgaven. Mitt mål med denne artikkelen er å vise at det er interessant og mulig å skrive et steds musikkhistorie. Mitt ønske er at flere hovedfagstudenter velger å skrive en reg ional musikkhistorie som hovedfags-oppgave. En ting vil jeg si, det er en utrolig morsom og arbeidskrevende oppgave å skrive!!