Ofte stilte spørsmål


Hvordan søker man om sommerstipend fra lånekassa?
Dette gjøres enkelt via lånekassen. Her kan man søke om stipend for sommersemesteret etter at fakultetet har sendt inn bekreftelse på at studenten skal ha forskertermin den sommeren. Beløpet ligger på rundt 7000,-

Hva er forskerlinjeoppgaven?
Kort forklaring: “Eksamensoppgaven” til en forskerlinjestudent.

Lang forklaring: Forskningsoppgaven skal munne ut i en forskerlinjeoppgave, fortrinnsvis i form av en sammenskrivning med 1-2 artikler/manuskript inkludert, alternativt en monografi uten artikler inkludert. Man bør tilstrebe det første alternativet. Oppgaven skal beskrive, bakgrunn, mål, materialer og metoder, samt resultater og diskusjon av disse. Arbeidet skal være mer omfattende enn en hovedoppgave og tilsvare en “halv” doktorgrad eller mer. Det er utarbeidet en retningsgivende innholdsmal for forskerlinjeoppgaven.

Forskerlinjeoppgaven er ment å være starten på en Ph.D.-avhandling. Selv om hovedoppgaven kan inngå i forskerlinjeoppgaven, kan hovedoppgaven ikke inngå i en framtidig Ph.D.-avhandling. Se NTNUs Ph.D.-forskrift § 10.2.

Forskerlinjeoppgaven skal presenteres/forsvares muntlig. Muntlig presentasjon er offentlig. Forskerlinjeoppgaven og muntlig forsvar bedømmes av en intern og en ekstern sensor i henhold til retningslinjer for bedømming av forskerlinjeoppgaver. Forskerlinjeoppgaven og muntlig forsvar av denne bedømmes med bestått/ikke bestått. Ved bestått forskerlinjeoppgave og fullført opplæringsdel, vil studenten ved uteksaminering ved medisinstudiet få vitnemål med attestasjon på fullført Forskerlinje.

Innleveringsfristen for forskerlinjeoppgaven er 15. september i siste studieår.

Hva er Frampeik?
Frampeik er en årlig konferanse for medisinstudenter som er interessert i forskning (konferansen er altså ikke kun for forskerlinjestudenter).

Konferansen ble arrangert for første gang 21.-23. oktober 2005. Initiativet og ideen oppstod blant forskerlinjestudenter i Oslo. Det er forskerlinjestudentene ved vertsuniversitetet som står for planleggingen og gjennomføringen av konferansen. Ansvaret for å være vertsby går på rundgang mellom Oslo, Trondheim, Tromsø og Bergen.

Konferansen består av et faglig program med plenumsforedrag (fredag) og studentpresentasjoner (lørdag og søndag). I tillegg har man et omfattende sosialt program på kveldene.

Les mer om konferansen her. Konferansen i 2018 kommer til å være i Trondheim.

Hva arrangerer signifikant gjennom året?

  • Informasjonsmøter om forskerlinjen.
  • Vippepils – et uformelt møte med potensielle forskerlinjestudenter.
  • Arrangerer Kick-off for de nye forskerlinjestudentene og inviterer de gamle forskerlinjestudenter med på middagen.
  • Setter sammen et faglig høstseminar.
  • Eksamensfesten for hele medisin.
  • Foreningenes mester.
  • Sommeraktiviteter for alle medisinstudenter som oppholder seg i Trondheim.
  • Arrangerer torsdagspilser om sommeren.

Hva er midtveispresentasjon?
Midtveispresentasjonen er en gjennomgang av hva man har funnet ut så langt i forskerlinjen. Denne foregår på engelsk og skal gi studentene trening i å legge fram forskningsresultater på en fagkonferanse. Normalt er forskerlinjekullet og veiledere publikum. I tillegg vil det være en med kunnskap om retorikk og kroppsspråk som vil gi deg nyttige tilbakemeldinger.

Hvordan ser en dag ut på forskerlinjen?
Her er det store forskjeller fra prosjekt til prosjekt, men du vil uansett få varierte dager etter hvert som prosjektet skrider fremover. Ofte starter man et semester med mye planlegging og møtevirksomhet med veiledere. Siden kommer innhenting av data/laboratorieforsøk/kliniske utprøvinger som deretter må analyseres og til slutt skrives som en artikkel. Hvordan du legger opp dagen er i stor grad opp til deg selv, men med god veiledning og konkrete problemstillinger har du alltid noe å ta fatt i.

Hva er prosjektpenger?
Hver forskerlinjestudent får, i tillegg til stipendene, 70 000,- kr til forskningsprosjektet. Dette kommer godt med i forskningen, men mye av pengene skal settes av til å dekke utgifter hos studenten; opptil 6 000 kr kan brukes på en personlig pc, og man kan i samråd med veileder benytte penger til å betale reise og utgifter i forbindelse med konferanser og kurs.

Hva innebærer opplæringsdelen?
Enhver Ph.D.-student skal ta 30 poeng i løpet av sitt Ph.D.-løp, og forskerlinjestudenter må ta disse 30 poengene i løpet av sine forskningsterminer. Mange fag tas sammen med andre studenter fra ditt forskerlinjekull, men også leger som ikke har vært på skolebenken på mange, mange år deltar på kursene.

Les mer om opplæringsdelen ved Fakultet for medisin og helsevitenskap her.

Når blir stipendene utbetalt?
Stipendene blir utbetalt i forskningsterminen etter at man har sendt inn stipendsøknad. Det er altså lurt å gjøre dette så tidlig som mulig. Stipendene er skattefrie.

Hvordan foregår opptaksintervjuet?
To studenter og tre vitenskapelig ansatte har et møte med deg hvor du får mulighet til å vise din forståelse av prosjektet og forskerlinjen. Du skal også få vise din motivasjon og fortelle litt om hvem du er. Dette er en hyggelig affære som du ikke trenger å være redd for! Ofte er dette møtet studentenes første intervjusituasjon, og det vet de man møter på intervjuet.

Hva skal være i en søknad?
Se Forskerlinjens egne sider her.

Når er søknadsfristen?
Søknadsfrist for forskerlinjen er 1. april.

Hva gjør en veileder?
Veiledere skal gjøre alt de kan for at du skal få det bra! De skal gi deg relevant opplæring i metoder og teknikker du trenger i forskningen og de skal veilede deg i tolkning av resultater og artikkelskriving. Hvordan samspillet er mellom veileder og student varierer, og vil endre seg gjennom forskerperioden.

Hvordan finne en veileder/prosjekt?
Det er mange måter å gjøre dette på.

Du kan oppsøke personer innenfor et fagområde du er interessert i, f.eks. etter forelesning eller ved å ta kontakt med instituttene. De fleste vil være veldig behjelpelige med å sende deg til riktig person.

Man kan også se i hovedoppgavekatalogen, her er mange konkrete hovedoppgave-problemstillinger som ofte kan gjøres som forskerlinjeoppgaver. Hvis ingen av disse prosjektene viser seg å være det man er på jakt etter, så har de ofte andre prosjekter hvor de trenger en ung og lovende forsker.

Får man mer i lønn som NTNU-stipendiat etter å ha gått Forskerlinjen?
Dette avhenger av om du har publisert eller ikke. Uten publikasjoner har du lønnstrinn 45. Med minst to publikasjoner i internasjonale tidsskrift starter du med lønnstrinn 49.

(Minimum 2 publikasjoner som første- eller andreforfatter i internasjonalt tidsskrift med referee. Det er instituttet som har ansvaret for å vurdere den enkeltes forskningsaktivitet ved oppstarttidspunktet).

Når er det for sent å finne seg et prosjekt?
Det er tillatt å være usikker når man skal søke Forskerlinja, og å bruke tid til å tenke seg om. Det er å anbefale å starte tidlig, men folk har funnet prosjekt en måned før fristen og fortsatt kommet inn.