Fredag 17.okt satte Marianne Grønn og undertegnede seg på flyet til
Dusseldorf for å delta på studentstevne i Xanten. Våre landsvenninner Line
Lorentzen og Annicken Jegersberg hadde dratt i forveien og gitt oss streng
beskjed om å være klare til å dra rett på fest etter landing, noe vi
selvfølgelig var.


Etter endelig å ha funnet den som skulle hente oss på flyplassen, (eneste
person svimsende rundt i gallakjole) og en nervepirrenede kjøretur på
Autobahn ankom vi festen der de andre selvfølgelig var godt i gang. Det ble
gledelige gjensyn med mange fra New York stevnet, og ikke minst med våre
svenske venner.


I kjent stil varte festen til lang på natt, men alle var allikevel klare
til dressur ridningen neste morgen. På det norske laget red Annicken,


Marianne og jeg. Ingen av oss var vel overbegeistret over vår egen
innsats, men Annickens innsats viste seg upåklagelig og hun gikk videre.


Line red på internasjonalt lag med Jens Borgmann og Stephan Munk, bedre
kjent som "Poppy" fra Tyskland. Her var det Jens som brillierte i kjent tysk
stil og gikk dermed videre til neste runde. Han ble faktisk nr 3 til slutt
i dressuren.


Fra de svenske jentene var innsatsen på topp, alle gikk videre, en av dem,
Emily helt til 3.runde. Sammen med vår egen Annicken som klarte å kapre seg
en plass i finalen gav det utrykket "Skandinavian Power" en ny mening.


Annicken red mot nederlandske Fleur Korner i finalen. Hestene var supre og
stemningen var upåklagelig. Etter iherdig innsats fra begge var der Fleur
som stakk av med seieren.
Men det var nye sjanser til å hevde seg, sprangen ventet. Marianne og jeg
om er ganske lave fikk de 2 største hestene på hele stevnet, mens Annicken
fikk en liten hissig propp. Alle hestene hoppet bra, men det hjalp lite for
ingen på laget gikk videre. Det gjorde derimot Line og Jens på Int. lag, og
vi kunne dermed gi vår fulle støtte til dem. Dessverre kom ingen av dem til
finalen som denne gangen gikk mellom Nederland og Belgia. Der Belgia til
stor jubel trakk det lengste strået.


Etter premieseremonien hadde vi ingen tid å miste og i rasende fart ankom vi
flyplassen i fullt stevne utstyr. Et raskt klesbytte ble det heldigvis tid
til før våre veier skiltes. Annicken dro til Irland og vi 3 andre tilbake
til gamle landet, alle enige om at det hadde vært en kald, men artig helg.


Camilla Stava