HU og HEI

Hu og Hei ER høstens tøffeste utfordring! Det tradisjonsrike orienteringsløpet har i flere tiår lokket nye og etablerte o-løpere og mosjonister ut i høstbløte trøndermyrer, er en av de eldste og best bevarte tradisjonene i NTNUI sin historie. Løpet ble første gang arrangert i 1960 for å jekke ned en del eplekjekke o-løpere som i lengre tid hadde beklaget seg over for korte og lette løyper. Og den dag i dag, når Hu og Hei nærmer seg, skrur studentene i Trondheim tiden 50 år tilbake. Det er bare å glemme gps, detaljerte kart og elektronisk tidtaking. Løpet arrangeres på turkart med målestokk 1:25 000. På start får man opplyst hvor den første posten ligger, så tegner man inn den neste posten hver gang man kommer til en ny post. Løypa har få poster, og lange strekk. I luftlinje skal man gjennom rundt 30km, dvs. en vinnertid på over 4 timer for de beste gutta. Dette er en skikkelig manndomsprøve, demonstrert ved at flere av våre største o-helter er tidligere vinnere av Hu og Hei.

300 løpere tegner inn første post på beskrivelse fra løypelegger

Årets utgave var ikke enklere. 30km med en Gjertsenfaktor på 0.87. (Mer om Gjertsenfaktoren her) Rundt 300 spreke sjeler på startstreken, 20kg sjokolade i skogen. Trondheim bød på 10grader og duskregn, og heldigvis regnet det hele natten før så ikke myrene var altfor tørre etter en solfylt høst. Jon Aukrust Osmoen tok seieren, som lovet (underskrevet!) utpå senhøsten 2012. Ulf Forseth Indgaard gikk på den gode gamle sprekken på siste runden, og måtte gi tapt for Kristian Stenerud. Blant damene var det lenge tett mellom Gøril Rønning Sund og Anne Johanne Lind, men det er tross alt over middels mye myrløping i Hu og Hei og Gøril tok seiern hjem til Trøndelag. Tospannet Maren Jansson Haverstad og Kristin Lønsethagen tok 3.plassen litt over 20min bak, men disse jentene nøyde seg ikke med 2 mil, de skulle løpe like langt som gutta og dro ut på drøye 2timer til i Bymarka – respekt! (Forøvrig 7 jenter som i år fullførte hele langløypa). Noe som er så fantastisk med Hu og Hei er hvor mange mosjonister som blir lokket ut i o-løypa for å komme seg gjennom et slit uten like. Veteraner, studenter, ungdommer, o-løpere og ikke o-løpere side om side. Er det kanskje dette folket vil ha? Studenter med sterkt sprikende forutsetninger stiller ved godt mot til start, og de fleste kommer ved like godt mot til mål! Før start kommer det spørsmål om de bør låne seg et kompass, om de trenger kart og flere stiller i shorts – «hva er det vi har tatt ansvar for?» tenker NTNUIerne, men neimen går det ikke bra i år igjen! Og de fleste gir samme tilbakemelding – mestringsfølelsen er verdt slitet. Noen sitater fra o-løperens kamp mot myra og timene (fra NTNUIs kartarkiv): «Bestigningen av Revberget var forferdelig. Fant ut at jeg måtte bruke armene.» «Faller i en kald bekk og får instra-krampe i begge leggene, forferdelig vondt! Ligger og spreller i myra en god stund før jeg klarer å reise meg.» «Revberget, aka Zombie Hill, er useriøst bratt, og de siste kreftene forsvinner.» Anbefaler forøvrig alle o-nerder og ta en titt i arkivene. Les tidligere resultatstatistikk, les om første gang Hu og Hei ble arrangert i 1960, og om helvetesåret 1965 da kun 61 løpere kom seg gjennom langløypa her. RESULTATER P.S. Sjekk NTNUIs facebook-sider for fler bilder!

En tanke om “HU og HEI

  1. Hei, det er ikke tilfeldigvis noen som har funnet et kompass (av typen stort og klumpete med speil og klinometer) på posten vest for Bosbergheia?

Det er stengt for kommentarer.