NTNUI-babes løp herrekavlen på 10mila

Jentene var ikke mye dårligere enn gutta under årets 10mila herrekavel. På første forsøk med egen dameklasse vant de med god margin til neste damelag. Under kommer det beretning fra alle løperne på laget. 13226930_1182828768417211_4367829282212217471_n 1.etappe: Audhild Bakken Rognstad Veldig gøy å skulle ut på førsteetappe igjen. Jeg kjenner at beina er litt slitne etter løpet tidligere på dagen, men jeg gleder meg masse til å nyte de svenske skoger en gang til. På startstreken står jeg mellom langrennslagets Truls Hestengen og Indre Østfolds Sigmund Vister. Koselig! Det er helt vilt mange løpere oppover Mördarbacken, og det blir kork og full stopp en periode. Deretter er det bare å prøve å ta ut et veivalg på det enormt lange førstestrekket. Jeg vil egentlig dra venstre, men det gjør ingen andre, så bare henger på gutta ca midt på streken og deretter en venstrevariant. Vel framme bretter jeg opp kartet og blir sjokkert over at andrestrekket er minst like langt. Løper på sti/veg og koser meg. Vi blir ei trivelig klynge som blant består av nevnte Vister og Kimme Arnesen. Slår av et par ord med ham, og han er imponert over tempoet mitt med tanke på at jeg allerede har løpt før i dag. Hyggelig! I tillegg treffer jeg Truls flere ganger i løpet av etappen. Han kommer stadig beinende inn i posten fra diverse vinkler. Koder blir utveksla, og vi finner postene sammen. God stemning. Sender Linn ut i natten sammen med gutta og i nærheten av de andre damelagene. 2.etappe: Linn Hokholt Det var gøy å løpe 10mila! Er fornøyd med min etappe, og ikke minst med den fantastiske laginnsatsen! Var ganske sliten etter siste etappe på damestafetten, så prøvde hvile, spise og holde meg varm så godt jeg kunne i den lille pausen jeg hadde før jeg skulle ut igjen. Grudde meg litt, men da jeg kom inn i oppvarmingsområdet var jeg klar! Kjente syra allerede opp den første bakken, men fant et fint tempo på de to langstrekkene som åpnet etappen. Hadde en fin flyt, gikk sikkert i postene, og koste meg faktisk en stund der. Hyggelig med litt ekstra oppmuntring fra vaktene på drikkepost når de oppdaget at det var en "tjej" som kom løpende. Fortsatte gjennom natta, post for post. Ble et par småbom da jeg kom inn i et område med flere andre løpere. Note to self: ingen vits i å stole på noen andre enn meg selv ihvertfall. Hadde vært ute en god time nå, bretter ut kartet enda en gang, og ser at jeg omsider begynner å nærme meg de siste postene. I nettet av skiløyper prøver jeg å gi på litt ekstra, kjenner det godt overalt i beina opp de siste bakkene. Siste del ned mot arena er heldigvis slak nedoverbakke. Ruller utfor, full kontroll, rett i postene, siste strekk over gresset, deilig! Fantastisk å bli møtt av Hu og Hei på sistepost. Ved overlevering av kartet renner de siste kreftene ut, og jeg går i "zombie mode". En cola, sjokolade og dusj senere er jeg imidlertid superfornøyd 🙂 3.etappe: Anna Ulvensøen Marta var nær tårene fordi hun så gjerne ville springe långa så jeg ga fra meg den noen timer før start. Gikk fint for meg, fikk kortere og enda mørkere natt. Sånn passe gira når jeg satt og frøs i en campingstol litt før jeg skulle ut, men så fikk jeg sprøstektløk-te av Julie og ble sjuukt taggad. Tenkte at det var bra med minimalt med oppvarming så jeg skulle få mest mulig syre opp bakken. Så sto mest og prata med Fossums lagleder og fulgte teten på storskjermen. Det så kult ut så gleda meg enda mer. Linn kom inn med et stort glis (kanskje ikke veldig stort, men litt glis var det der). Kødda litt ut fra start da jeg greide å slette gps-sporet fra damestafetten, noe som var litt kjipt siden jeg lurte på hva jeg faktisk hadde gjort. Så veivalget til 1.post var lite minimalt da jeg tok feil i et stikryss og tenkte at undervegetasjon er kult og durte rett på. Fant heldigvis til slutt en vei og begynte etterhvert å fokusere på kartet når jeg etter 15 min(?) løping faktisk skulle finne en post. Var helt alene uti der og tok kurs og gikk rett i. En DIGG følelse. Velger rett på over en ås til 2. post siden jeg veit at svensker ikke kan løpe oppover så tenker å utnytte mine gampeegnskaper. Får også med meg litt bading i myr og savner trøndermyrene når myra sluker meg helt ned til puppene. 3.post syntes jeg ser litt skummel ut, men tar en bra kurs, lar meg ikke påvirke av de andre løperne, hopper ned en skrent og snubler over posten. DIGG! 4 er også litt skummel men finner den og uten problem. Spurter fra noen gamle karer opp en bakke og forbi ei finsk jente på veien(kanskje ikke spurt, men fortere enn jogg). Så venter 6 korte strekk i skråli, tviholder på kompasset og det ene strekket husker jeg ikke en gang. Lever på nattrusen. På 9.post har vi blitt en god klynge, men uten gode orienteringsferdigheter. For på 10 kommer første bom, men heldigvis en skiløype rett bak posten så går ikke så mye tid. Prøver å ta et rykk fra klynga men glemmer at de er av det mannlige kjønn og at det er en 10 åring med som ikke vet hva syre er. Heldigvis stopper han på toppen fordi han ikke kan orientere og kampen om å komme først inn av klynga er fortsatt ulidelig spennende. Får neste post greit og beiner utover det gule området uten å ha snøring over hvor jeg er. Ser ei lang orm løpe til en post, krysser fingre og bein for at den er min, løper dit og blir nesten løpt ned av långa-klynge med Mikkel i. Er min post og beiner til nest siste og siste post som jeg har hatt før. Hjelper ikke da den finske luringen i ryggen min har spart seg til spurten og slår meg. Men tror vi var nr 1 og 2 inn av klynga. Uansett fornøyd med etappen. Litt kjipt å få det til bedre på natta enn dagen bare. 4.etappe: Marta Ulvensøen Før start var jeg så heldig å bytte etappe med Anna, hun har løpt långa før, så jeg kunne ikke være en dårligere tvilling. Johanne og Ingvild var også reddende engler som utstyrte meg med trøye og tights. I utgangspunktet tenkte jeg å gå og legge meg etter starten, men det var så gøy å følge med, dermed ble det kun en knapp times blund på øyet før veksling. Vekslingen jeg nesten gikk glipp av på grunn av intens huing og heiing på Mikkel. Etter å ha mottatt kartet fra Anna, så jeg at jeg skulle ha samme førstepost som på damestafetten, digg å begynne litt lett. Etter å ha sett en del på kartet, bestemte jeg meg for at min strategi skulle være å gjøre det enklest mulig. Løp derfor mye rundt på sti. Etter et stykke ut på fjerdestrekket (som var monsterlangt) kommer langrennslaget opp på siden av meg, vi slår av en hyggelig prat før han løper rett i fra. Linn hadde også sagt at det ikke er noe vits å stole på mannfolka rundt, de er som regel dårligere enn deg til å orientere. Derfor hadde jeg ofte kommando i den lille klynga som danna seg etterhvert. Jeg begynte for alvor å kjenne kjøret på siste langstrekk mot mål, da løp plutselig de mannfolka som jeg syns hadde løpt litt sakte rett i fra meg. Sitter definitivt spikern i kista om å komme først inn når jeg gjør en stygg 90graders feil på slutten. Inn mot mål får jeg litt ekstra krefter når jeg blir møtt med Hu og Hei. Når jeg gir kartet til Gunhild og ønsker henne lykke til, forsvinner det siste som finnes av krefter. Bruker lang tid på og karre meg til NTNUI-campen. Etter en varm og digg dusj, sitter jeg og gomler non-stop resten av natta, og heier på verdens beste NTNUI-babes. 13226688_1182824398417648_4368342532146956256_n 5.etappe: Gunhild Rogne Halland Klokken er ca 4 og det har såvidt begynt å lysne. Jeg er bare vanvittig trøtt, men samtidig utrolig gira på å komme meg ut i skogen. Jeg tar i mot kartet fra Marta som har løpt som en helt på långa, og legger ut på min betydelig kortere 5. etappe. Det hele begynner med noen enkle poster i skiløypene. Men siden både kroppen og hodet ikke er helt våken enda, klarer jeg ikke holde styr på hvilken skiløype jeg er i og får en unødvendig bom. Lengre ute i løypen går jeg rett i posten jeg bommet på under damestafetten og er veldig fornøyd, og fortsetter videre uten de store feilene. Mot slutten av løypen blir det flere folk og jeg prøver å henge meg på noen herreløpere som egentlig løper litt for fort. De tre siste postene er de samme jeg hadde på forrige etappe, så da er det bare å gi alt inn til veksling. Gøy å bli møtt av den beste heiagjengen på arena, og at vi til slutt ble beste damelag! 6.etappe: Hedvig Åstebøl Da jeg vekslet med Gunhild lå vi langt foran vår egen stipulering for laget, og jeg var motivert for å løpe en god etappe. Det var lyst, sola hadde begynt å varme og at vekkerklokka hadde stått på 03:noe var for lengst glemt. Det var litt varierende etapper ute og løp så jeg fant ut at det var bare å orientere selvstendig. Ble litt ivrig og fikk en sleiv inn til 6. post, men gjenvant kontrollen. Hadde lyst til å beine rett fra 12. til 14. post, men tok heldigvis turen innom 13. òg. Deretter gikk det bare nedover mot mål, og jeg ga alt mens jeg plukket de siste postene på veien før jeg sendte ut Silje på neste etappe. 7.etappe: Silje Arntzen På lagmøtet før stafetten, la vi noe som vi trodde var en optimistisk tidsplan, men når jeg stod opp møtte jeg Hedvig som var godt i gang med å få på seg løpsklærne. Hun fortalte også at Gunhild nettopp har løpt ut og at vi lå ganske langt foran skjema. Så da var det bare å hive i seg frokost og gjøre seg klar for en ny runde i Falun-skogen. Det var fortsatt like tungt å løpe opp til startpost, men litt huing og heiing hjalp på. Klart å bomme på første post, for øvrig den samme posten som jeg bommet på damestafetten (lærer tydeligvis ikke av sine feil). Men etter dette gikk det ganske bra og jeg fikk en god flyt gjennom hele løpet. Traff rett i postene og fikk gode utganger. Da var det bare å senke skuldrene og ha det gøy. Nøt hvert sekund i skogen og kunne med glede veksle ut Kristine på 8. etappe silje 8.etappe: Kristine Fjellanger Ble vekket litt etter kl 5, etter noen få timers kald og urolig søvn. Tidligere enn planlagt, for de andre jentene hadde knust stipuleringen som på forhånd hadde sett optimistisk ut. Etter to vafler, en yoghurt og 4 min oppvarming var jeg klar til innsats. Det første strekket var langt, men bød ikke på store problemer. Hadde nemlig løpt det før, på damestafetten. Kjente på vei opp lysløypene at kroppen ikke fungerte spesielt bra, og passet på å holde et tempo jeg kunne klare hele veien. Hadde en klar taktikk om å velge sikre veivalg og løpe rundt der det var mulig. Det var det ofte. Fra 13. til 14. post kunne jeg kose meg med hele 2,5 km på vei og sti. Store deler av løypen hadde jeg fin flyt, men presterte også horribel retningsløping et par steder. 6 min bom totalt, 4 av dem helt på slutten. Må være søvnmangelen som slo inn. Uansett hadde jeg en fin og ensom tur i skogen. 15,6 km, 1t 53 min orientering er ikke dårlig en tidlig søndags morgen. 9.etappe: Martine Åstebøl Hadde så vidt våknet søndag morgen før Silje kom inn i teltet, helt i hundre etter sin etappe, og kunne fortelle at vi lå langt foran skjema og at det bare var å glede seg til å løpe! Det var skikkelig artig, og det virket som alle på laget var godt fornøyde med løpene sine. Drøyde litt med å skifte til løpsklær, for det fristet svært lite å ta på seg den våte tightsen fra dagen før. Heldigvis hadde Karoline tatt med seg en ekstra tights og det redda det hele!  Vekslet med Kristine litt over 8 og la i vei i med ganske sikker orientering. Prøvde å holde konsentrasjonen, men hadde noen svake øyeblikk. Det ble noen kreative veivalg, blant annet over en haug som føltes som Faluns høyeste. På slutten møtte jeg en gjeng og da var det bare å henge seg på! Kom i mål etter at fellesstarten hadde gått og Ida var allerede på vei ut på sine 16 km. 10.etappe: Ida Lindkvist Tack vare alla asgrymma brudar som löpt innan mig kunde jag(som enda sträcka i omstart!!) med oslagbar marginal till närmsta damlag lugnt dra iväg. Fast startläget vid kartplanket va så bra att jag och Truls bestämde oss för att va först till startpunkten... gick inte helt men det var en hääärlig mjölksyra efter 300 m. Helt klart värt det. Sen var det bara att plocka kontroller hela vägen in i mål och tillsammans defilera genom målfållan som en gröngul våg. Link til kartarkiv for noen av løperene: Anna Marta Kristine Det må også nevnes at det var flere andre spreke NTNUI-babes som også var ute og løp. Slik at NTNUIs kjekke herrer skulle få fullført flest mulig lag.

En tanke om “NTNUI-babes løp herrekavlen på 10mila

  1. Herlig lesning og herlig løpt! Kribler ikke noe mindre i si-fingeren og karthånda etter å ha lest det her

Det er stengt for kommentarer.