Tio (29.04.2018)
Kategori: Konkurranse
Etappe: 3.etp
Distanse: 9.59 km
Tid: 55:13
Var tatt ut på 3.etappe på førstelaget, og var klar for det. På precampen får jeg et lite overtråkk. Forsøker å gjøre alt riktig og tror det skal gå fint, men etter en test lørdag formiddag må jeg kaste inn håndkledet og innse at det best for laget er å gi fra meg plassen. Jeg klarte å løpe ganske bra på foten, men det er ubehagelig og jeg blir anspent. Merker også at jeg løper litt sjeivt, med mer belastning på den gode foten. Blir også mer reservert i nedoverbakker. I tillegg til at jeg ikke klarer løpe helt som normalt er jeg også redd for at foten skal ta fokus vekk fra orienteringen. Jeg ønsker ikke risikere å ødelegge for laget og med gode reserver klare til å steppe inn var dette den beste løsningen. Siden foten ikke er helt ubrukelig og jeg fortsatt er gira på å løpe Tio blir jeg flyttet ned på andrelaget, samme etappe.

Andrelaget starer ikke helt optimalt, og jeg må gå ut langt bak i feltet. Rekker å hjelpe Bjørlo og Felde med å få tak i riktig kart ut på långa før jeg selv blir vekslet ut. Planen er å la foten styre tempoet og orientere sikkert. Foten er teipet, holdes på plass av en ankelskinne og delvis bedøvet med ibux gel. Dette gjør at løpingen går bedre enn ventet. På sti og fin skogsbunn løper jeg nesten som normalt. I mer kronglete terreng er jeg litt reservert.

1: Har sett mye på mulige plasseringer av førstepost, og blir ikke overasket. Har veivalget klart på forhånd, men er lit nonchalant og roter med stiene som en nybegynner.

2: Ok. Over den berømte brua. Får ikke tak i kollen med stor skrent, men har god retning i det grønne og kommer inn i ringen der jeg skal.

3: Vil løpe ryggen, men sklir litt av. Fint mellom høydene på toppen, men har tolket kurvene feil og tror jeg skal til en skråning mot øst. Snur når jeg ser kraftlinja.

4: Ok, ser refleksen på lang avstand.

5: Runder den store skrenten/stupet som leder rett inn i posten.

6: Har planlagt å runde vest siste del, men er unøyaktig og mister kontrollen over det hvite området. Etter at jeg krysser stien tror jeg at jeg er lenger vest og svinger øst. Skjønner ting ikke stemmer og drar tilbake på stien og velger deretter en østlig variant. Det går greit, men ser i ettertid at rett på siste del er raskest.

7: Ok, svak venstre er nok litt bedre.

8: Ser ikke nok på veivalgene og går for en dårlig halvveis høyrevariant istedenfor helt høyre. Ser i ettertid at venstre er enda bedre. I tillegg roter jeg det til inn i posten når jeg blir veldig usikker på hvor jeg løper opp fra jordet. Ser ikke noe til den store steinen/klippen. Forstår ca hvor jeg er når jeg nærmer meg toppen og lokaliserer refleksen med å virre med hodet. På dette strekket ryker også festet på ankelskinnen og jeg blir mer reservert i løpingen. Stiløping går fortsatt fint.

9: Ok

10: Runder skrentene fint.

11: Bratt ned til stien og tar det piano, taper likevel overraskende mye til de som runder venstre.

12: Ikke i tvil om veivalget. Stiløping passer foten min bra og det er mange rygger å jakte. Får den gule kollen og da er posten grei.

13: Igjen veldig piano ned til stien. Etter to sekunder ser jeg at jeg havnet på den vestre stien, tenker det da er best å fullføre.

Resten: Gamp. Etter sistepost har jeg passert alle løpere i nærheten, så ber Håvard vente litt på de som kommer rett bak om han vil ha selskap på långa.

Etter litt variabel løping blir vi til slutt nr 86. Litt bak der vi hadde håpet å være, og langt bak der NTNUI 2 bør være #verdensbesteandrelag. Førstelaget løper en stabil og god stafett og det var morsomt å følge med gjennom natten og morgenkvisten. Godt å se at reservene som kom inn leverte varene. En 16 plass er absolutt godkjent, men med forbedringspotensiale til kommende stafetter. Da skal også jeg gjøre min del av jobben.
Vis kommentarer (0)
 
Tio (29.04.2018) Tio (29.04.2018)