Tio Östra Göinge (28.04.2019)
Kategori: Konkurranse
Distanse: 11.54 km
Tid: 63:35
Etter en natt der gutta foreløpig hadde løpt akkurat som planlagt, var det en mektig følelse å endelig komme på arena og merke at det nærmer seg. Når det første jeg fikk se når jeg ankom var en Ulrik passerende i tet, så sprek at han måtte snu seg og vente på Kratov og nærmest dytte han opp bakken, var det gåsehud over hele kroppen. Det var ingen tvil, vi var på vei mot noe stort. Får mange gode hilsener og lykkeønskninger fra diverse NTNUIere i det jeg ruller i gang oppvarmingen, og har en fin følelse i kroppen før start, på tross av at jeg vet det skal bli tøft. Med noen meget skadeplagede og løpefattige oppkjøringsmåneder bak meg, var jeg fullt klar over egne begrensninger, men var også trygg på at når det er natt og stafett er det ingen som tyner mer ut av potensialet sitt enn meg, og med et trygt teknisk løp blir det alltid bra på tio.

Elias sender meg ut i en fin klynge som nr 7, og jeg kommer fint i gang. Når løperne rundt nøler, inn i første gafling, dunker jeg markant i min post, får ryggen på Boström og flyter på videre. Yesss, vi er i gang. Etter litt rufsete løping, kommer vi inn i grøntfeltet som tok knekken på Linné på forrige etappe, og jeg sier takk og hade til løperne som er på vei rett på, og sniker meg rundt jævelskapen, noe som viser seg å være et sjakktrekk. Havner sammen med tyrving igjen, og regner med vi er bra med. Ting flyter på fint fram til rundt halvveis (12post) der jeg i løpet av 30 sekunder både ødelegger båndet på kompasset og svømmer til halsen i en farlig myr, noe som setter meg ut såppas at jeg går på en skikkelig bom på neste post.

Plutselig er jeg helt aleine, og panikken brer seg et lite øyeblikk. Sier til meg selv at jeg skylder de andre på laget å skjerpe meg, og at «jeg falt i en myr» neppe kommer til å holde som unnskyldning på en eventuell kollaps. Kommer virkelig inn i det, og orienterer finfint hele veien inn. Kroppen, som for lengst har passert grensen for lengste løpetur siden februar, skriker om nåde, men jeg ignorerer alle tegn til svakhet, og fortsetter å sette en fot foran den andre. Svimler gjennom siste gaflingsområde og klarer på et vis å ta meg til kartplanken og levere til frelseren fra Kristiansand, godt hjulpet av huing og heing fra en mengde ntnuiere! Inn som nr 7, og kort vei opp til andreplass, nydelig. Resten av natten er et kaos av løping, heiing og en voksende følelse av stolthet. Det er ikke bare skitsnakk på en bankett i november, vi er faen meg med teten på tio! Når cockdun tilslutt ydmyker 2 vm-løpere og løper oss inn til 9.plass, er natten komplett. LEDX.
Vis kommentarer (0)
 
Tio Östra Göinge (28.04.2019) Tio Östra Göinge (28.04.2019)