NTNUI Bloggen – Orientering

På onsdag hadde vi en super dag. Vi startet med mellomdistanse på Le Revard. Jeg var usikker inn i første post og løp opp i feil søkk til andre, men resten av løypa er jeg fornøyd med. Har trent på kartet to ganger før. I fjor høst fikk jeg lite til å stemme, mens i påsken gikk det adskillig bedre. Godt å føle at man begynner å få taket på terrenget.

Le Revard

Mari og Tone diskuterer veivalg

Mellom øktene dro Audun, Mari, Jonn Are og jeg opp på toppen for å spise lunsj. Det ble en herlig tre-retters med fantastisk utsikt.

På toppen av Le Revard

Mari speider ut over VM-terrenget

Aix les Bains

Det gjør godt med en skikkelig lunsj i solen etter en god treningsøkt

Postplukk Prepoulain

Solstift fungerer! Men husk å gni ut litt..

Og Mari skal jobbe litt for å bli kvitt dette skillet. (Obs! Hun har ikke på seg hvit singlet selv om det ser slik ut)

Herlig med litt sol!

Lunsj

Skal det være franskt så skal det være ost til

Vel fremme på vandrerhjemmet i Annecy var det rakst frem med PC’en. Slik ser det ut når en gjeng o-løpere har vært uten nett i hele 4 dager.

På nett igjen

Pas de la Vielle

På mandag var det resitusjon/hviledag og da benyttet de fleste seg av muligheten til en fjelltur. Med så fint vær og fantastisk landskap glemte man fort at bena var støle.

Turen gikk til Pas de la Vielle og de tøffeste klatret opp noen høydemetere til og kom seg på toppen av Gran Veymont.

Kan anbefales på det varmeste!

Espen i fint driv

Mari og Line i vakkert terreng

På vei inn mot fjellet

Mari og Espen

Litt av en utsikt!

Her kommer mitt første blogginnlegg i min herlige blogguke. Kommer litt sent i gang på grunn av internettilkoblingsproblemer, men nå er jeg altså i gang

Fra NTNUI dro fire lovende o-løpere ned til Frankrike for å vise at vi ønsker å være med å sloss om heder og ære i VM i de franske skoger i midten av august.

Vi trente to dager i relevant terreng før det braket løs i styrtregn i det beryktede Arith-området. Mari og Line løp vel ca halve løypa bra hver, mens det ble litt i lengste laget for junior og Espen fikk noen store bommer.

Kart Prepoulain

Etter løpet forflyttet vi oss til Grenoble, og Vercors og takket være lokalkunnskap fant vi frem til tross for veisperringer. Dagen etter var det duket for langdistanse. Igjen veldig krevende terreng, men litt flere og tydeligere stier gjorde at man kunne lange ut og få en liten pause inniblant. Espen fikk til et godt løp, mens Mari og Line ikke var helt fornøyd med gjennomføringen.

Kart Herboully

Altså var det kanskje ikke helklaff denne helgen, men det var en god del bra løping og forhåpentligvis har vi klart å vise at vi er aktuelle kandidater til VM og/eller Euromeeting.

Gutta boyz

Backseat babes

i det siste lurte folk litt på hvem jeg egentlig er?! Noen av dere gjenkjente meg fra media, radio og TV. jeg prøvde å holde en lav profil, men det klarte jeg ikke alltid.

Felix – første generasjons innvandrer fra Østerrike. Jobber med utviklingshjelp her i Norge. Fikk beskjed at dere har noe å gå på når det gjelder ski – det skal vi fikse

Bergersen avslørte meg for noen uker siden. så da kan jeg godt kjøre på. vær så godt – min skjulte identitet..

Forresten så går livet videre her på Moholt: Gratulasjoner til de nye klubbmesterne i Sprint-O. Olav presterte og ingen av oss andre klarte å komme i nærheten. Selv på andre forsøket var jeg 16″ unna bestetiden.. I dameklassen står Hanne øverst – bak henne har vi Giulia som kommer bedre og bedre i gang. Gratulasjoner! resultater ligger her.

Credz også til TurbO Chuggers. 19 lag hadde ingen sjanse å slå disse tre(ekte mannsfolk). respekt. det så ut som kroppen rett og slett suget opp ølen. Selv etter 8 flasker hadde jeg dette inntrykket.

Det kan løpes og drikkes utrolig fort i Kilt'er

Jeg spiller ballen nå videre til min kjære. Line kommer vel sikker å heve nivået igjen fra elite-bloggen og kommer kanskje med noe nyttig informasjon også ?! Hvem vet, eller har hun noe lur på gang, jeg aner jo ikke hva jentene kommer på når de er alene på samling i Frankrike!

Hu & Hei – Gratulerer med dagen og Heia Norge!! ja, ja – jeg elsker det også

Joda, det finnes svart og hvit, natt og dag, søtt og salt, bra og dårlig, godkjent og disk, NTNUI og Judas,…

Det lover jo ikke alt for mye godt. Men jeg må si at inn i blant finnes det ganske snille Judaser også. Derfor tenkte jeg å komme opp men den helt subjektiv, objektiv yndlings judas nominering. I mange år ble de forskjellige judastyper diskutert. Jeg vil ikke drite meg ut med å begynne en ny diskusjon – ser en av de gamle Blækka for mer info da. Mange av judasene vil, men kan jo ikke ut av sin egen hud. De har jo NTNUI som klubben i sitt hjerte men må på en eller annen grunn løpe for en satellitt-klubb – sånn er livet.

Jeg tenkte litt på å komme opp men en liste over gode, gamle judaser – det finnes nesten usynlige judaser (som er antageligvis litt flau over at de er/var judaser) – det er vel stortallet – utenå nevne navn (det kan jo dere gjør i kommentarfeltet?!). Men så finnes også andre judaser som er ofte mer aktiv i klubben som mange som løper rundt i gul, grønt og svart. Det liker vi jo. Kanskje de gjør det pga. av dårlig samvittighet – men kanskje pga at de rett og slett er gode mennesker. Jeg husker Kullis og LC. Ingen peiling hvor ofte jeg så dem på start og i mål fra diverse treningsøkter og KK-Cupen, staup og andre ting. Respekt.

Så finnes også nåtiden. Og uten at jeg bor i en O-kjøkken lengre (Meldeposten, høsten 2005. stemmer, det var for lenge siden). Som en av de få sølvrygger i klubben, som nesten får lov til å løpe i veteranklassen, kan jeg vel komme opp med en rangering:

Min personlig yndlingsjudas er i tredje gernerasjon her i Trondheim. Stor brødrene preget klubben i årevis – han henger med.

Jeg nevnte han allerede i en av de siste artiklene (nei, han er ingen ny kjæreste av meg). Dagens Freidigstafetten viste han sine kvaliteter en gang til.

Først måtte han løpe i lagets antrekk…

finn en judas

..men på premieutdelingen viste han hvem han egentlig er…

finn en Judas nå !?

YndlingsJudas: Torgeir Tåggen Nørbech

Husk: Det er aldri for sent å bytte klubb

Glemte jeg noen? Flere kandidater?! Kjør på, sier fra!!

(hvis dere lurer på hva en sølvrygg er: wikipedia sier følgende: En gorillaflokk ledes av en såkalt sølvrygg, en sterk hann, normalt over 12 år gammel. Sølvryggen leder typisk en flokk på mellom 5-30 gorillaer og treffer beslutninger omkring sikkerhet, fødesteder og lignende. dvs. sølvrygg er gammel)

Norsk orientering prøver å være vilt, vakkert og rått. Men etter jeg har gått gjennom startlista av Freidigstafetten for noen minutter siden så synes jeg at det er skikkelig kjedelig.

NTNUI lag 1 … lag 2 … lag 3 …. lag xy    SÅ KJEDELIG !!!

Kan lagene ikke får riktige navn som NTNUI wing killers,  eller NTNUI TurbO Streakers.Selv NTNUI Team HemMA 28 høres fortsatt bedre ut enn NTNUI lag 1.

I multisport sammenheng er det helt normalt at lagene velger litt mer kreative navn. Noen eksempler: Stormtroopers of Death, Trønderbataljonen, Freedom Fries, Power puff gørls, Desert Crawlers, Candy Queens, Multiblond, Pudderludder, Drunken Sailors, Spritbaronene, Team Rockstar, Frustrete menn, Team Helicopter Rescue Please (herlig ), …

Er norsk orientering åpen for litt mer spennende navn? HVEM VET

Bård Tufte Johansen sporte lignende spørsmål om sportens fremtid (tatt fra årets O-film 2007:  Orienteringsentusiat)

… man kan jo spørre seg: Har det blitt for mye show og vil ark (?) i orienteringssporten? …NEI

Har det blitt for mye fokus på penger istedenfor pokaler? …NEI

Har orienteringssporten vokst for fort på kort tid? …NEI

NTNUI internt ser det ut som at vi er moden nok til å heve oss et steg videre. Det blir vanskelig å finne en favoritt blant E.C. Dahls åpen: klæbuveien gaylords vs. CC Gaylords, TurbO Chuggers vs. KnøttO Huggers, EldoradO drunken Masters vs. hemMA hotshots.

Flere forslag?

fLX

Jenter slår seg sammen for å dra ut til Bymarka i kanonvær. De henger ut klyper, ta med grill og … en haug med gutta.  Opplegget var rett og slett for fristende for å bli hjemme hehe

NTNUI aldri slutter å imponere!

I går hadde vi en av årets morsomste orienterings økter jeg husker her i Trondheim. Prinsippet er enkelt – Fellesstart, de tre første på hver post får en klype + så får de lov å løpe litt ekstra for å kompensere mot de andre.

En kunne jo tenke litt taktisk og sjekke om det lønner seg å ta en klype fordi noen av de ekstra postene kostet ganske mye krefter. For min del så fantes det bare en strategi: Full speed – no mistakes (det har jeg hørt før noen ganger )

..i tillegg kunne jeg si at Stian, Wolfgang og jeg rakk akkurat starten – jeg varmet opp mens jeg tok på strømper og o-sko. 15” senere gikk starten. Rakk ikke helt å få kartet inn i plasten og hang bare på den ene gjengen som valgte venstre rundt Vintervannet – som viste seg å være litt lengre.

Erik, Martin og Knut Sveinung dro et voldsomt tempo høyre rundt og tok klypene. Jeg fikk sånn sett bonusen å løpe rett til neste post. Men selv der og på tredje post var jeg noen meter unna siste klypen. Til fjerde kom jeg rett etter Knut Sveinung og vi dro hardt videre. Både klarte vi å komme først til 5. hvor mange bommet. Rekaa imponerte hele veien og klarte å høste 4 klyper på råd. Han vant vel med flest klyper til slutt – grattis! En offisiell resultatlista finnes ikke…

Blant jentene hørte jeg at Hanne hamstret 6 klyper underveis som holdt til suveren seier foran Eva Svendsen.

Treningen inviterte å løpe offensiv hele veien, det fantes bare positive tanker: Enten så fikk man en klype, eller en snarvei til neste post. Så absolutt ingen grunn til å slappe av.

For min del så var treningen desidert den hardeste vi hadde. Fellesøkter i skogen er alltid en highlight! Videre så var det utrolig kult å se Torgeir i stor fart igjen med kampvilje og en spurt i verdensklasse (for å få siste klype på 9.post mot Wolfgang). Takk til Maria for kjempe opplegg og til gutta for en ny herlig trening og alle som fyret opp griller slik at mine oste-pølser smakte så deilig. mmmmmh

NTNUI er best!

Så Line er borte. I Oslo om dagen for å jobbe. I morgen dra en gjeng fra NTNUI ned til Frankrike for å løpe uttaksløp til VM, Euromeeting, NORT og hva som helst. Pga at jeg er østerriksk slenger jeg meg ikke med denne gangen. VM kommer vel til å gå uten meg i år.  Istedenfor finnes det mange andre fristelser som jeg av og til ikke kan motstå.

Siden Line er borte så er det kanskje nå den riktige tidspunktet at jeg går ut med min ny kjærlighet. Vi er ganske nyforelsket men er bevist over at vi må nyte de neste to ukene. Fordi etter Line kommer tilbake må vel en av oss tre igjen ned til kjelleren.

Hvis noen skulle lurer når vi sees sammen en gang: Le Grand Tour i Karlstad blir vår første internasjonal framvisning. Også skulle jeg nevne Merrell Challenge i Oslo – her finnes sikker et godt mulighet å se oss begge to Deretter er vi litt usikker hva programmet blir videre. Men det kommer vel flere anledninger.

Joda, i kveld blir det Klypeorientering i Bymarka – Stemmer, snøen har endelig meltet, Marka er vår igjen. Gleder meg masse

Jeg er ensom om dagen. tenkte bare å dele det med dere som kanskje bryr dere om meg.

Så hvis noen har lyst å invitere meg en gang de neste to ukene  – kjør på! Jeg spiser nesten alt, er glad i sushi, sjokolade pudding og romantiske komedier (ok, en av de tre ting stemmer ikke) og rydder opp etter meg (i hvert fall når jeg er på besøk hos noen). Line har, som sagt forlatt meg på søndagen. Vi er fortsatt gode venner.

nå skal jeg legger meg, med sokker på sånn at jeg ikke fryser, alene i den store sengen. god natt kjære leserne