11. desember – et eksklusivt møte med kongen av Lia

Det er en mørk og stormfull aften. Sola har sunket under horisonten for et par timer siden, og det har snødd tett hele dagen. Til slutt bestemmer skyene seg for å trekke vekk fra Trondheim by, og heller bombardere andre deler av dette langstrakte landet. Samtidig bestemmer en av EldoradOs beboere seg for å teste den ferske snøen. Han går ned i boden, tørker vekk støvet fra de gamle langrennsskia og spenner de fast på sekken. Så tar han sykkelen fatt, og kjemper seg opp mot Bekken. 

Når han ankommer denne forlatte parkeringsplassen, stanser han. Han begynner å fundere. Hvor skal jeg gå i dag? Blir det tur/retur Månen? Estenstadhytta via Dragvoll? Så går det et lys opp for han! Han mener bestemt å ha hørt om en mystisk skikkelse som bor i skogen. En som heller bruker tida si på å bevege seg mellom TPM og Estenstadmarkas hjerte, enn å sove, spise eller øve til eksamen. Kunne han være så heldig å få et lite glimt av dette vesenet?

EldoradOs beboer spenner på seg skia, og begynner målrettet på de første bakkene. Han vet hvor han skal, og han vet hva han ser etter. Det er mange motbakker på veien, mange nedsnødde skiløyper og endeløse myrer, kun opplyst av den halvfulle månen som kommer og går. Men han skal videre. Han skal opp, på toppen. Inn i hjertet av skogen. 

Og det er ikke forgjeves. Når skogen endelig åpner seg og skiltet som sier «Liaåsen» kan sees fra siste sving, finner EldoradOs beboer det han kom for. Foran han sitter denne skikkelsen. Denne personen han har hørt så mye om. Selveste Liakongen.

Han tar fram kameraet for å knipse et bilde av denne myteomspunnede skapningen, før den med ett forsvinner inn i skogen i retning Moholt. Han kan såvidt høre den si “må slå Paul” før den blir borte for godt. Han står igjen på toppen og kan nesten ikke tro sine egne øyne. Men med det ene bildet som bevis er det klart; det finnes bare en konge av Lia.