Lars’ ble igjen beste NTNUIer, og toppet NTNUIs mange gode plasseringer for dagen med en flott sølvmedalje. Lars veivalg kan sees under:
Lars sine kommentarer til veivalgene og finaleløpet: “Jeg løp veldig bra fram til 18. post. Til 19. post løp jeg forbi stien uten å se den og
mistet kontrollen på hvor langt jeg hadde kommet på vegen. Stoppet opp og brukte noen sekunder på å les kartet før jeg fortsatte. Gjorde også små feil til 20. og 21.”
Lars Skjeset tok i dag sølv på NM-sprinten i Brevik. Kart med veivalg kommer…
Flere NTNUIere var i aksjon under dagens NM-sprint. I den eldste juniorklassen tok Thomas en gledelig 7.plass etter å ha hatt en litt varierende sesong. I damenes eldste juniorklasse ble Sara Profors beste NTNUIer på en 13.plass. Line løp inn til en 6.plass og var godt fornøyd med det. Mari, som leverte et veldig sterke løp i kvalifiseringen, klarte ikke helt å følge opp i finalen endte på en 9.plass.
I finaleheatet i H21 sørget Øystein (15 pl.), Olav (18 pl.) og Vergard(20 pl.) for at NTNUI hadde fire løpere topp 20.
Det har nå gått en liten uke siden VM ble avsluttet med langdistanse. Jeg var tilskuer. En spesiell opplevelse; jeg hadde gledet meg til denne dagen i et år. Til å løpe altså, ikke se på. Mye av treningsmotivasjonen det siste året har hatt denne dagen som utgangspunkt. Å være godt nok trent til å holde 1time og 40minutter, både teknisk og fysisk. Være best forberedt. Og der følte jeg jeg var. I alle fall veldig nære, så nære at det kunne blitt en spennende formiddag i de ungarske skoger. Derfor var det ekstra spesielt å stå og se på. Nå, en uke etterpå, er VM glemt for min del. Jeg ser fremover. Det er under et år til VM i Trondheim. Bare tiden og veien! Jeg gleder meg!
Men først må tåen leges. En røntgenundersøkelse tidligere i uken viste faktisk at den var brukket! Med andre ord ikke så rart at jeg kjente litt under løpene… Heldigvis var bruddet pent og vil dermed gro forholdsvis raskt. Men sesongen er nok desverre over. Det er synd, for det gjenstår mange viktige og spennende konkurranser. NM på ålen hadde jeg gledet meg spesielt mye til. NM-gull hadde smakt godt og stafett-medalje med NTNUI har vært et stort mål og en viktig drivkraft i treningen det siste året. I stedet blir det tjuvstart på treningen mot VM i Trondheim, ingenting er bedre enn passe myke, passe våte og fantastisk fine trøndermyrer for en vond tå:-) Håper vi sees i Trondheim om et år!
Carl
Midt-Norsk mesterskap har tradisjonelt vært en obligatorisk del av oppladningen til høstens NM. Ettersom NM i år går i trøndersk terreng, ga årets utgave på Kvikne sør for Trondheim en god pekepinn på formen før det virkelig braker løs i Ålen om snaue 3 uker. Men i et sterkt startfelt var det en outsider som overrasket mest…
Både Carl og Mari ble i formiddag disket under sprint-kvalifiseringen i VM. I følge arrangørens hjemmesider har begge feilstemplet. Ettermiddagens direktesendte finalen går dermed uten våre to ess på startlista 
Oppdatering: Carl melder at han rett og slett løp forbi en post, og at det ikke var tåa som satt en stopper for han denne gangen. Kjedelig for Carl som viste veldig lovende takter med blandt annet WC-serier i forkant av mesterskapet, men som ikke har hatt noe heldig VM.
En skuffende innledning på mesterskapet for min del. Etter en god vårsesong og gode takter også i oppkjøringen til VM var følelsen god, og troen på en god plassering på langdistansen så absolutt til stede. Men ting går ikke alltid som planlagt, denne gangen var det en vond storetå som brutalt knuste langdistansedrømmen. Et kraftig slag på tåa i VM-oppkjøringen gjorde at noe alternativ trening måtte legges inn de siste ukene, men at tåa skulle være såpass til besvær var overraskende. Ulendt bunn med en del småstein og kvist må ta mye av skylda. Det er surt å ryke ut av VM-finalen etter et godt teknisk løp når formen i tillegg er god. Men sånn er toppidretten – det er små marginer mellom suksess og fiasko…
Men heldigvis, det kommer en sjanse til: om 3 dager er det sprint, der underlaget skal passe tåa mye bedre. Alle kluter settes inn for å lege tåa så fort som mulig, så kan VM til slutt bli virkelig gøy likevel! Foreløpig er det bare å glede seg over veldig mye god løping av resten av det norske laget. Jeg kan også røpe at stemningen er god og optimismen stor. Det er bare å benke seg ned foran TVen på onsdag og torsdag for å nyte orientering på sitt beste i beste sendetid!
VM-hilsen fra Carl
Årets VM startet i dag med kvalifisering til mellomdistanse. VM arrangeres i Ungarn.
To NTNUI’ere skal i aksjon under årets VM. Carl Waaler Kaas løper sprint og langdistanse, mens Mari Fasting skal løpe sprint.
Programmet for VM :
Søndag 16.aug – kval. Mellomdistanse
Mandag 17.aug – kval. Langdistanse (Carl)
Onsdag 19.aug – finale Mellomdistanse
Torsdag 20.aug – kval. og finale Sprint (Mari og Carl)
Fredag 21.aug – Stafett
Søndag 22.aug – finale Langdistanse (Carl)
Følg VM Live på http://live.woc2009.hu/
NRK sender Live fra finalen på mellomdistanse (sendingen starter kl 1300) og fra sprinten på torsdag (sendingen starter kl 1630). Orienteringen vil gå som en vekselssending med VM i friidrett på TV, mens sendingen streames i sin helhet på NRKs Nett-tv.
1. August var det klart for årets store kraftprøve innen orientering, nemlig NM Ultralang i Odda. NTNUI stilte uten de største stjernene, men hadde likevel med flere løpere med gode muligheter for topplasseringer. (mer…)
Oringen ble for meg i år ingen stor sportslig satsing. Etter å ha vært temmelig langt nede i kjelleren i sommer som følge av et litt for hardt løpsprogram samt lite hvile, ønsket jeg ikke å stille opp i noe eliteklasse i årets utgave av o-ringen. Valget falt derfor på H21 ”vanlig”, med løyper på rundt 8 km hver dag, samt en mellomdistanse på snaue 5 km. Perfekt trening for å legge grunnlaget mot høstens NM’er spør du meg.
Selve løpene foregikk i byen Eksjö i Småland. Terrenget var relativt variert og artig, og mye finere enn hva jeg hadde forestilt meg på forhånd. Til tross for at alle løpene ble arrangert innenfor samme område, følte jeg at jeg hver dag fikk prøvd meg på en ny type orientering, og det o-tekniske utbyttet har vært veldig bra. Som alltid var det mye ”gampestrekk” hvor man kunne velge å løpe langt rundt på vei, men det var mange artige småpartier også. Løypene var også temmelig bra til å ikke være eliteklasse, så all honnør til løypeleggerne.
Uka startet med tre langdistanser, så hviledag, mellomdistanse, og så til slutt en langdistanse med jaktstart. Etter et godt løp den første dagen lå jeg på 2. plass, kun 2 minutter bak Bjørn Ekeberg. De neste to løpene ble det imidlertid litt ruskete løping, og jeg tapte en del i forhold til de beste i klassen. Mellomdistansen den fjerde dagen er nok det løpet jeg er minst fornøyd med. Kroppen og dagsformen kjentes fin, men et par bommer samt en del smårusk, gjorde at jeg løp minst 4-5 minutter dårligere enn hva jeg ville gjort på en topp dag teknisk.
Foran jaktstarten var avstanden opp til Bjørn hele 18 minutter (Bjørn løp veldig bra må det sies), og jeg løp ut som nummer tre, med tre minutter opp til 2.plassen og bare et drøyt minutt ned til 4. plassen. Etter en grov bom på 5. posten samt et horribelt veivalg til 6. posten var jeg ganske så forbanna, og regna med at jeg var tatt igjen med god margin. Jeg prøvde å allikevel å holde koken i en sliten kropp, og på vei til 12 posten fikk jeg øye på ryggen til mannen som startet bak meg. Etter noen strekk var jeg i ryggen på han, og det ble et durabelig oppgjør på de siste postene i den vanskelige skrålia (se kart vedlagt). På 19. post var vi helt likt. Heldigvis klarte jeg å vise han ryggen på de siste postene og kunne spurte inn til en 3. plass, som i etterkant viste seg å bli en 2. plass da Bjørn ble disket på grunn av feilstempling.
Alt i alt var o-ringen en opptur etter å ha slitt en stund. Etter VM-testløpene i Folldal var jeg så langt nede som jeg aldri har vært før, så det var godt å kjenne at kroppen er på gang igjen. Nå er det NM som gjelder, ingenting annet, og jeg har troa på at formen skal være på plass innen den tid. Endelig er det gøy å løpe orientering igjen!
Kart med veivalg fra etappe 3, 4 og 5.
