Etter damekavlen bytta twinsa etappe siden Anna prøvde å finne ut hva som var hardest av kneet sitt og en stein. Det store spørsmålet er om Marta vil være en bedre nattrev enn året før?
Starta hele løpet ganske junioraktig med at jeg ikke fikk lykta til å funke rett etter vekslinga. Silje og Rasmus prøvde å hjelpe meg, men fikk den til å funke før Rasmus kom med ny lykt. Starten gikk ganske bra, dro nytte av at jeg hadde vært i samme området på damestafetten. Til 3.post leser jeg kartet feil, og tror jeg skal til et søkk. Da jeg surrer rundt, tryner jeg og får hjertebank. Liggende i lyngen mens jeg tenker faenfaen, ser jeg at det er en nese jeg skal til. Samtidig gir hjertebanken seg raskt (ny rekord på ca. 2min). Kommer meg igjen av gårde.
Løper stort sett ganske ensom en stund til. Rett før 7.post streiker lykta, har heldigvis med et ekstra batteri. Så bytter kjapt til det. Etter 7.post begynner jeg å få flere løper rundt meg (blanding av gubber og juniorer). Så må fortsatt orientere mye selv. Til 15.post får jeg endelig løpt litt på, da jeg velger å løpe rundt på vei (diigg)! Til neste post går jeg og gubbene på en liten snurr, forstår feilen før de og sniker meg unna. Det viste seg å være litt uflaks, da lykta streiker for andre gang rett etterpå. Bytter til reservelykta som er ræææva. Snubler meg fremover til 16.post, og finner den heldigvis til slutt. I den bratte bakken mot 18.post tar jeg igjen en gubbe jeg har løpt med før. Priser meg lykkelig, og legger meg i rygg. Inn mot posten samler det seg flere folk. Plasserer meg midt i klynga, og prøver å holde meg på beina etter beste evne med lyset fra de andre. Til 20.post stopper plutselig klynga. Selv med lite lys, har jeg oversikt over hvor jeg er. Roper at vi skal videre, og får med meg gjengen inn til posten. Snubler nedover til stien etter posten og løper ganske uelegant i ryggen på gubbene mot 21.post. Etter 21.post er stien ganske god og jeg sier takk og farvel til gubbene. Når jeg kommer inn til veksling står dessverre ikke Anna helt klar, så må vente litt før jeg får gitt fra meg kartet.
Sammenlignet med i fjor var jeg titusen ganger bedre til å orientere. Likevel var jeg ganske noob, og mista mye tid til lykttrøbbel og et humørsykt hjerte. Heldigvis er jeg på lag med spreke babes som løper sjukt bra!
Etter to etapper veksler Marta som 225!
