MeldEPOsten: – Skjenket og objektivisert av yngre kvinner

Det har den senere tid vært fokus i media på hvordan eldre menn med status og erfaring gjerne utnytter sin stilling overfor yngre kvinner. Med unntak av den muligens relaterte kampanjen #minttu, har det så langt ikke kommet frem informasjon som tyder på at o-gruppa har vært plaget av denne typen oppførsel. I samtale med MEPORN (MeldEPOsten Rystende Nyheter), hevder imidlertid MeldEPOsten at de har blitt utsatt for det eksakt motsatte.

 

Det er MeldEPOstens beboere Mikkel (24), Jonas (22) og Thorstein (23) som tar kontakt som nå står frem med sin historie. MEPORN treffer dem til middag i Moholt Allé 18. Samtalen dreier først rundt temaer som er enkle å prate om: Treningene var bedre før. Før gikk det mye raskere på mandagstreninga. Før var det løpbart i Estenstadmarka i starten av februar. Det går mye i fortiden. I det hele tatt er det klart for MEPORNs utsendte at dette er snakk om en gjeng NTNUIere med lang fartstid som har sett litt av hvert.

 

Etter hvert blir det likevel stille rundt bordet. Elefanten i rommet kan ikke lenger oversees. MEPORNs journalist stiller spørsmålet hen er kommet for å få svar på: Hva skjedde egentlig på faddermiddagen?

 

Det er Mikkel som tar ordet først. “Vi fikk et brev av Ammehjelpen…” (Et o-kjøkken med stort sett yngre, kvinnelige beboere, red anm (altså stort sett yngre, men 100% kvinnelige, red anm 2 (MEPORN understreker at vi ikke har foretatt verken genetiske eller emosjonelle undersøkelser av kjønnsidentiteter til beboere på Ammehjelpen, men at vi på generelt grunnlag er et apolitisk medium som bare vil at alle skal være glad og fornøyd med den de er, red anm 3)))

 

Eldstemann på o-kjøkkenet svelger et hikst, før han for fortsetter med skjelvende stemme. “Vi ble bedt om å stille i treningstøy med fullt drikkebelte på Grounden. Enhver erfaren NTNUIer vet at man ALDRI stiller med et drikkebelte kun fylt med vann. I alle fall ikke når turen går til Kuhaugen.” Den blonde dansken tar en lang pause og puster dypt inn, før han fortsetter. “Jeg fylte mitt med urtesaft (laget på 56 forskjellige urter, red. anm.) og energidrikk. Tre uker etter smaker det fremdeles urter når jeg fyller det med vann! Vil jeg noensinne få den rene smaken av klart, trøndersk springvann på drikkebelte igjen?!” spør Mikkel fortvilet, før han bryter ut i dansk-norsk hulkegråt.

 

Thorstein klapper DTU-studenten forsiktig på skulderen, og forsøker å trøste han. Som vanlig når eldre menn forsøker å behandle følelser, blir det bare kleint og rart. Det er han som svarer når jeg spør om de mener det var for lite fokus på HMS: “Jeg mener helt klart at det burde kommet en advarsel i invitasjonen om hva man ikke burde fylle drikkebelte med. Personlig gikk jeg for einesaft med noen dråper kininjuice i – altså kun én urt. Det gikk heldigvis bra for mitt drikkebelte, men det var jo bare flaks at jeg ikke valgte noe med flere urter.”

 

23-åringen fra Oslo er imidlertid ikke kun opptatt av sikkerheten i saken: “Jeg mener vi ble regelrett lurt. På vei tilbake fra Kuhaugen ble alle enige om at vi skulle ha drikkepause i hvert veikryss. Da ble det ganske raskt åpenbart at våre verter selv ikke hadde en eneste urt på sine belter! Vi ble altså rett og slett lurt av de yngre jentene til å skjenke oss selv på vår egen regning. Det er uhørt! Det eneste som mangler er at de fikk oss til klaske oss selv trakasserende på rumpa.”

 

Det er åpenbart at den tidligere Lillomarka-løperen er opprørt. I det han løfter pekefingeren og skal komme med en ny, harmdirrende fordømmelse av sitt fadderkjøkken, går døra til Mikkel sitt rom opp. Ut kommer, til den alltid like skandalekåte journalisten fra MEPORNs store glede, en ammehjelpenbeboer. Kvinnen ønsker bare å kalle seg “Silje”, av frykt for represalier fra eget o-kjøkken dersom hun oppgir sitt fulle navn. Konfrontert med anklagene om vann på egne drikkebelter, mumler hun noe unnvikende om at hun ikke kan kommentere enkelttilfeller. “På generelt grunnlag kan jeg ikke ta ansvar for det de andre ammehjelperne har på sine drikkebelter. Dessuten sto det ikke noe i invitasjonen om at man ikke kunne ha vann på beltet”, avslutter hun før hun forsvinner ut av MeldEPOsten.

 

Den fryktelige kvelden sluttet imidlertid ikke etter joggeturen, kan Jonas fortelle. “De ga oss deretter servietter klippet i en fasong som lignet mistenkelig på et par testikler. Etter middagen ble det også spilt et spill der de hadde brukt et bilde av meg hvor jeg figurerte meget lettkledd.” Etter det MEPORN erfarer, skal det være snakk om spillet “Drømmedate”, som vant prisen “Mest Fordummende Trykksak”, (såvidt foran Sophie Elises blogg) på Fjortisgallaen 2016.

 

“Man får følelsen av at man bare består av 23 par kromosomer og armer som kan åpne syltetøyglass,” fortsetter Mikkel. “Jeg håper at de ved neste faddermiddag vil ha underholdning av en litt mer intellektuell karakter, som for eksempel naken-twister,” avslutter Thorstein.

 

Ammehjelpen har ikke besvart MEPORNs henvendelser, tross bruk av praktiske henvendelsesformer som røyksignaler, Flaskeposten og feromoner.