22. september: Hydra deltar på forskningsdagene.
 |
Prosjektplakat
Prosjekt + avislink
- Universitetsavisa har skrevet og tatt bilder fra løpet. Video fra sykkelløpet!Den finner du her! Videoer av sykkelenHer ligger videosnutter av sykkelen under prøvekjøring:
|
I forbindelse med et oppdrag fra NTNU, ble bedriften TrønderBikes AS grunnlagt våren 2006. Dette oppdraget gikk ut på å utvikle et nytt sykkellignende fremkomstmiddel. For å gjennomføre dette, ble de ansatte ved bedriften delt inn i utviklingsteam som fokuserte på forskjellige deler av prosjektet, hhv. ramme, fremdrift, aerodynamikk og modellering. Alle gruppene ble oppfordret til å tenke nytt og spennende. Her følger en omvendt kronologisk rapport om fremdriften i utviklingen, hvilke observasjoner som ble gjort, og hvilke avgjørelser som ble tatt på grunnlag av disse. For mer detaljerte øktbeskrivelser med bilder, se "Nytt".
Post Contestum
Racet er gjennomført! Etter intens siste-minutts jobbing med et kranglete fremdriftssystem, fungerte alt overraskende feilfritt og godt denne dagen. Resultatet av dette var tittelen "Kjappeste sykkel", med en oppløpstid på lynkjappe 5,7 sekunder. Uoffisielt klarte vi utrolige 5,2 sekunder! I tillegg målte vi vår egen rundetid (250 meter) i testfasen til å være snaue 31 sekunder, noe vi garantert slo i selve racet. Gleden var stor i gruppa etter denne svært hyggelige avslutningen på et halvt års hardt arbeid, og arbeidet med å ferdigstille den nødvendige dokumentasjonen ble gjennomført med langt større optimisme enn papirarbeidet har fremkalt tidligere i vår...
Med dette takker Trønderbikes AS (Gruppe 12...) for seg, etter en innholdsrik, lærerik og fartsfylt vår!
Byggefase
Etter en vellykket planleggingsfase, valgte man bort de faste møtene til fordel for en ad hoc-organisering av selve byggearbeidet. Utviklingsteamet har nå blitt grovt, litt flytende inndelt i to grupper; en som bygger og en som skriver den nødvendige dokumentasjonen.
23.03.06 var en stor merkedag; da ble ”first metal cut” foretatt, og byggingen av prototypen var offisielt i gang. Samtidig satte den aerodynamiske sideavdelingen i gang med konstruksjon av støpeformer til vindskjermer.
04.05.06: I dag er det sykkelløp! I halvannen måned har vi jobbet på spreng med å bygge sykkelen. Den største utfordringen har vært å få fremdriften til å oppnå en tilfredsstillende virkningsgrad; etter at fremdriftssystemet årt til slutt er blitt en kombinasjon av pedaler, hydraulikk og en hissig 80cc mopedmotor, har utfordringene stått i kø. Etter utallige kombinasjonsforsøk, eksperimenter og forsøk, har systemet gradvis blitt bedre, opp til et nivå der vi med våre midler ikke er istand til å få til mer. Rammen har prestert langt over evne, da egenvekten plutselig ble doblet da vi bestemte oss for å ha med bensinmotor. Rammen var allerede bygget, og dermed ikke dimensjonet for dette, men ingen problemer har oppstått ennå. Glassfiberstøpingen av vindskjerm gikk også fint, og resultatet er blitt skikkelig bra; våre målinger i vindtunell var lavest av alle syklene, med 44N motstand ved 50 km/h. Arbeidet med rapporten har dessuten gått parallellt med byggingen, og nærmer seg en form vi kan si oss fornøyde med.
Alt i alt gleder vi oss veldig til racet, og håper at alt går bra!
6. Møte (Øving 6)
I løpet av dette møtet skjedde det mye. Først og fremst var det utdeling av deler. Her var vi frempå, og fikk huket tak i noen spesielle små hjul, i tillegg til en hel sykkel. Tatt i betraktning at sykkelen vår måtte bygges fra scratch i alle tilfelle, var vi fornøyd med utbyttet.
Modelleringsavdelingen vår produserte en 1:1-tegning av sykkelen i profil, med jetmotor, hydraulikk og syklist pent inntegnet. Vi brukte denne som bekreftelse på at ergonomien var tatt tilstrekkelig hensyn til, og at vi hadde plass til å montere alt ekstrautstyret, og endelig design ble spikret. Trønderbikes AS lanserte dessuten sin første hjemmeside, der hele prosjektloggen og etter hvert ferdig produkt skal presenteres. Samtidig kvittet man seg med konseptnavnet iPing til fordel for det endelige produksjonsnavnet Hydra, som gjenspeiler det innovative fremdriftssystemet, samtidig som det trekker assosiasjoner til den gamle gresk-mytologiske skapningen med mange hoder, hvis antall er ment å symbolisere vårt produkts mange bruksområder.
5. Møte (Øving 5)
Denne gangen luftet vi mange forskjellige vindskjermideer. Vi så fort at de vindskjermfasongene som passet bra til vår konstruksjon var vanskelige å bygge i pleksiglass. Etter litt diskusjon frem og tilbake, fant vi ut at vi ville støpe en skjerm i glassfiber i stedet. Dette ga oss flere fordeler; vi stod mye friere med hensyn på fasong, noe som igjen ga oss større muligheter til å gi den et utseende som passet sykkelen. Vi endte også opp med en mer aerodynamisk design, hvilket jo er vindskjermens primærfunksjon. Hydraulisk fremdrift ble spikret, etter at vi hadde fått tak i noen hydrauliske pumper og fått testet disse. Et foreløpig teknisk design ble konstruert. En integrert trykkakkumulator ble vurdert. Rammen ble ferdig målsatt, og de første dataskissene og kraftdiagrammene ble laget.
4. Møte (Øving 4)
Etter at flere teammedlemmer hadde tilegnet seg bedre kunnskaper om stabilitet og tyngdepunkt/treghet siden sist, ble det vedtatt en helomvending av trehjulskonseptet; nå skulle det være to hjul foran og ett hjul bak. Forslag om tekniske krumspring som hydraulisk fremdrift og utstrakt bruk av glassfiber ble jevnt over mottatt med glede i teamet. Noen få medlemmer hadde en mer avventende holdning, og ønsket en grundigere gjennomtenkt løsning og noen testresultater å forholde seg til før noe endelig ble bestemt. Personene som hadde fremmet disse nyskapende forslagene lovet å komme tilbake med mer håndfast materiale til neste gang.
3. Møte (Øving 3)
Etter lunken tilbakemelding fra oppdragsgiver og en porsjon selvransakelse, besluttet teamet å revurdere hele konseptet. Gamle ideer ble hentet frem, og ble vurdert fra et mye mer kritisk perspektiv enn forrige gang. Etter mye frem og tilbake og aktiv bruk av kritisk sans, kom et mer tradisjonelt, men atskillig mer gjennomtenkt konsept ut av kaoset. Visjonen konseptet var tuftet på var "å modernisere/fornye/tilpasse sykkelen til dagens samfunn, da dens nåværende design og funksjon har holdt seg praktisk talt uendret de siste 50 årene", og ble kortet ned til "Sykkel anno 2006". Det ble bestemt at det skulle være fokus på økt brukervennlighet og komfort, samt at den skulle passe en bredere brukergruppe enn dagens sykkel gjør. Samtidig skulle det ikke gå på bekostning av sykkelens nåværende egenskaper. Teamet ble enige om noen basisløsninger som skulle inkorporeres i konseptet; et trehjulig design med ett hjul foran og to bak, med muligheter for krenging, og tilbakelent sittestilling. Begge disse med forbehold om at andre løsninger ville gi et bedre produkt.
2. Møte (Øving 2)
Teamet kastet seg nå over den oppgaven de i utgangspunktet var tiltenkt å løse. Uten annen utrustning enn blanke ark og kreative hoder, startet teamet en kreativ idémyldring, og svært mange forskjellige konsepter så dagens lys. Eksempler på disse var "Ryggsekksykkelen" som man kler på seg, for fritidsentusiasten, "Modultandemen" som kan forlenges på lik linje med IKEA spisebord, for familier av varierende størrelse, "Jagerflysykkelen", med jetmotor, cockpit og krenging, for den fartssugne, og "Studentsykkelen", med varierende hjulgeometri (2 hjul for hastig sykling til universitetet, 3 hjul for stødig og trygg tur hjem fra fest), for den glade student. Teamet besluttet å utrede mer om sistnevnte, og kom opp med en rekke forskjellige prinsippløsninger på dette konseptet.
1. Møte (Øving 1)
Dette fungerte som et "bli-kjent"-møte. Utviklingsteamets medlemmer fikk føle hverandre på tennene i et kort innkjøringsprosjekt som gikk ut på å konstruere en så sterk bro som mulig ut ifra visse kriterier og begrensede ressurser. Teamet jobbet som en stor gruppe, og etter at en rekke potensielle konstruksjoner var blitt vurdert, ble det straks igangsatt bygging av den typen som virket mest solid. Etter intens jobbing i noen timer (tidsplanen sprakk med 20 minutter), ble byggverket tatt med til laboratoriet for nøyaktig testing. Resultatet var svært godt; i konkurranse med 14 andre liknende team med samme oppgave, vant vi med god margin! Premiene ble behørig delt; den ene var spiselig og ble nytt på stedet, mens den andre, en mer varig "Beyblade", ble uoffisielt utropt til teamets maskot og oppbevares på et sikkert sted. Dette lover godt for videre arbeid med større og tyngre oppgaver.