Gustad sagaen del III
Vår tidligere spiller, Kristian Klementzen, figurer nå som forfatter. Les han siste historie i Gustad-serien.
2020-03-01 19:39:21
Gustad sagaen del III
Det lyste rødt i det lille lyset på kameraet som han hadde fått i julegave av onkel Siv. 360 graders filming var snedige greier det, det som startet som et lite prosjekt med leveranser av hjemmesnekret VR-porno, hadde virkelig blitt til en hobby. Po trengte en hobby, spesielt etter Robert Wikestad hadde stått med en Glock 18 i tinningen til mamma på Gustad gård en kald vinterdag før nyttår. Meldingen var enkel: Spiller du fotball i 2020, så ryker familien din. Han hadde ikke noe valg, mamma Gustad hadde betydd så mye for han, hun hadde jo kommet med livsmantraet han hadde fulgt hele livet.
«Winners win when winners win wins» sa han til seg selv når han så seg i speilet. Kameraet fikk litt hvile, Brage stilte nok med eget utstyr på Ranheim kampen. Gutta skulle spille kamp, så planen var å snike seg til stadion å få med seg litt fotball i det minste. Forza gule liksom.
I døra til garderoben møtte han på Torsken som var på vei ut. Han rakk å se at Torsken hadde glitter i ansiktet og antydning til munnsår. Han måtte ha ladet opp til kamp på Dreams. Lengre inn i garderoben Zalo satt og åt fluesopp, et triks han hadde sett en bruker med kallenavnet «Der Alte» hadde anbefalt på den infamøse NTNUI-chatten. Po merket at garderoben var merkelig tom. Det viste seg at reservene, anført av tidligere banemann på Alfheim, Lloyd, hadde blitt leid inn som adhoc-brøytemannskap av kommunen. Po speidet over alle som satt der og ble møtt av et mørkt øye. Trym sto der bøyd over, naken, inviterte til en stirrekonkurranse ingen vil delta i. Po likte hvordan Trym markerte seg som en alfahann i garderoben, samt at Trym også kunne pulle off brune øyne. Uheldigvis ble han avbrutt av Donald som kremtet med sin bløte dialekt. Donald hadde overtatt uriasposten som trener, og det ble spennende å se om han kunne hoppe etter Wirkola. Donald kom med de sedvanlige glosene som at midtstopperne, Gus og Løvoll, måtte være flinke til å flytte ball fra side til side, slik at rommene på kanten ble større. Strips og Kitty måtte være offensive og komme rundt kantene sine, Zalo og Trym, slik at de kunne slå legg på enten Smack eller Breeze. Hvis de bommet på leggene, skulle Håkon og Trondal selv plukke opp nedfallsfrukten. Gutta fulgte tett med på praten, og assistenttrener Pete skøyt inn en siste setning før gutta skulle ut og varme opp.
«Trøkke til da gutta»
Mamma Gustad hadde gruset deg, var den umiddelbare tanken som kom.
Ute på matta hadde gutta startet oppvarmingen, med dagen fysiske coach, Dan the man, som oppasser på at ting ble gjort skikkelig. Det var godt humør på alle, bortsett fra at Brage så noe forbannet ut der han sto med den blå snøskuffen sin. Po gikk bort og spurte:
«Fortsatt trøbbel med lommen’ på Norrønnabuksen’?»
Brage møtte øynene og mutret tilbake:
«Noe verre…» Brage knurret nesten ordene.
«Å, ka da?»
«Bestilte nye SGN ski, «urRakkar», toppmodell. Hentet dem i går etter trening.» Det virket som om Brage ikke hadde lyst å fortelle mer.
«E det ikkje gøy med nye ski?» Po prøvde å finne ut mer.
«Jo, men lillebroren min, Lage…
Han klarte å knekke skia mellom to skyvedører» Brage var rød som en tomat.
«Bedre å knekke skien enn selvtilliten da, og man treng ikke å Lage no stort styr ut av det her du» Po prøvde å bygge opp under med litt humoristisk tone, men Brage holdt på å fike til Po. Smalltalken måtte fortsatt jobbes med, og Po gikk bort til benken for å hale ut tida til kampen ble blåst i gang.
Det var ikke noe fyrverkeri av en kamp som ble blåst i gang. Mye kaos, og lite finspill. Dagens motstander, Ranheims yngre garde, hadde tatt turen til Kotengs lekeplass. De fikk tidlig iniativet og beholdt ballen en god stund. Kjappe oppspill med gjenlegg resulterte i noen involveringer for Gustav og Klaus, samt at Pete fikk se ballen snike seg forbi utsiden av stolpen et par ganger. Po kjente igjen disse tegnene og sukket fortvilet da ballen til slutt endte opp inne i mål. Heldigvis sto linjemann med flagget i været, 5 meter, ettersom ballen hadde vært ute. Po skulle heller ønske at han satt under lappeteppet som Lloyd hadde tatt med seg, for å høre skildringene til Torsken nattbesøk, samt registrere reaksjonene på Jokern. Den gutten var så uskyldig at halve hadde vært nok. Bortsett fra noen sexy tuneller fra Trymmebass, så skjedde det fint lite til det ble gitt corner til de gule. Corneren ble lempet inn med snø på, til stor irritasjon for reservene, da de hadde brukt mye tid på å brøyte. Ballen havnet til slutt hos Gustav, som moste til på volley. Ballen hadde en fin retning, rett i pungen på Zalo. Komikveld tenkte Po, men Zalo var helt uanfektet og smalt ballen inn på andre touch. 1-0. Jokeren og Z satt og gapte i sjokk om hvordan dette var mulig. Po smilte skeivt, og tenkte på fluesoppen. Godt råd «Der Atle».
Det ble ikke flere mål til pause, og hva som ble sagt i garderoben, det fikk ikke Po vite. Han fulgte tett med på Brage som bare ble rødere og rødere. Det røyk nesten av han, og hvis han kom til å spille, så kom det til å gå ille. Uansett, så måtte noe ha bli sagt i pausen, fordi guttene kom ut i et slag som liknet mer på temperamentet til Brage. Etter rundt 50 minutter, tvang de skummende munnvikene til Zalo frem en kritisk pasningsfeil bakerst hos Ranheim. Ballen endte hos Smack, og i det Po fikk sagt Smack, så var det 2-0.
«Deilig Smack» kom det fra Føske på benken. Kanskje det var han som hadde hatt praten i pausen. B, som en av de ferskeste på laget, lurte på hvorfor Obos ble kalt for Smack. Endelig, tenkte Po, nå kunne han briljere litt.
«Mange tror det kommer fra at Smack liker å klapse på rumper, såkalt røff sex, men det er noe annet. Du skjønner, Smack får ris av dama hver gang han bommer på sjanser. Det er slik han holder seg Obos pluss pluss. Elementær deduksjon egentlig». Øyenbrynene til B løftet seg, og Po kunne se at han sa «wow» inni seg.
«No e det nok» smelte det fra benken, og Brage tok et grep og byttet seg selv inn på for Gustav. Gustav måtte holde masken når Brage klasket hånden, det så vondt ut. I forskrekkelsen sneik også en anna sunnmøring seg inn på banen, og fikk lurt Trym av. Gustad merket at Z var ordentlig på i dag, lett i steget, faktisk så lett i steget at han momentant skapte uroligheter med en gang. Etter de få tegnene, ble også sjøsamen og Torsken kastet utpå. Dette måtte jo være en drømmeduo. Z kom seg til en ordentlig feit en, som han bommet på, og Po så at det virkelig kokte hos Brage nå. Po kunne ikke huske sist han hadde sett noen så sint, og heldigvis for Torsken sin del så scorte han på det millimeterspresise innlegget til Lloyd rett etterpå. Det ble viktig å holde fokus, nolduser som Løvoll brukte som regel vise seg frem når det ble stor differanse mellom lagene. Det hadde Po erfart selv når han var trener, og ble en slik erfaring rikere når Klaus hadde et fint overhopp som bakerste mann. Med det ble en liten Ranheim kar sendt alene mot keeper, neppe mer enn 15 år gammel.
«Å nei…» Po klarte ikke å fatte mer når han så hva som kom til å skje.
Det var noe av det styggeste som har skjedd i Trondheimsfotballen, med aggressiviteten til en løve hoppet Brage med begge bena opp i luften, og siktet seg inn på knehasen. Ikke en gang taklingen til Zalo mot Nardo 2 i fjor kunne sammenlignes. Lyden av knekt tibula rikosjerte i akustikken på Koteng Arena, fulgt av et smertehyl man kom til å bli forfulgt av i en lengre periode. Foreldre gråt på tribunen, og blodet sprutet fra en avkappet arterie. Pete må ta telling, og spydde opp det nøye planlagte måltidet han hadde spist før kamp. Jokern, som akkurat hadde kommet på, måtte nok holde en ekstra bønn for gutten på kvelden.
«Den femtenåringen kommer aldri til å kunne gå igjen» kom det fra Dani. Po antok at Dani hadde sett noe lignende før, han var jo tross alt 40 år gammel. Dommeren trakk kortet raskere en Lucky Luke, og i raseriet som fulgte måtte fire mann holde igjen en illsint Brage. Kampen ble avsluttet, nødetatene kom og hentet Brage, og alle gikk til sitt uten å si noe særlig. Heldigvis ble det nok en lang karantene på Brage.
Po sto nå i heisen i bygget sitt, og hodet var fylt med tanker. Kanskje Håkon kunne brukt en av de tre sprøytene sine for å roe ned Brage. Uansett så var det flest glade tanker på han. Trym hadde spurt om han hadde lyst og bli med han og dagens nestbestemann Zalo om en liten bytur på kvelden. Planen var enkel, skjenke Zalo, slik at han fikk litt alenetid med Trym. Replikkene ble gjennomgått i hodet, kanskje han skulle ha spurt Strips om en god replikk, han var god i dag, samt at Tora sa han hadde greit draget på damene. Han skulle til å ta i dørhåndtaket, men det var noe som skurret. Ytterdøren var ulåst. Po gikk varsomt inn, det var mørkt. Han fiklet etter lysbryteren, og fikk omsider slått på lyset i gangen. Det luktet søtt, nesten litt som et bakeri. Han rundet hjørnet, og der satt han.
«Skull itj du hold dæ unnja?»
Månelyset som skinte gjennom vinterhagen, reflekterte svakt i noe metallisk i hånden til formen som satt i sofaen. Faen. Robert.
Fortsettelse følger?
Ref: L