Kampreferat Marin - FC Maskin

 

Torgeir Sønstabø er i storform før kampstart og er både skjerpet og tent. Han har derimot ikke full oversikt over hvilke spillere som skal spille for laget og følgende samtale finner sted godt ute på banen:

Dommer: -Hei, er det du som er sjefen her?
Torgeir: -Ja det er vel for så vidt det.
Dommer: -Det er jeg som er dommeren.
Torgeir: -Er du ny?
Dommer: -…Eeeh, ja.
Torgeir: -Hvor er det du spiller hen?
Dommer: -?

Her slutter det idet Espen forteller Torgeir at det er dommeren han står å prater med. Kanskje ikke så rart at han tar feil ettersom denne dommeren antakelig er barnebarnet til minst en av de dommerne vi pleier å ha. Likevel må det vel kunne sies at idet dommeren sier at det er han som skal dømme så bør det starte og ringe bjeller selv i hodet på Torgeir. For å avslutte om dommeren først som sist, så føyer vi til at han trolig begynner å spille 11’er med laget sitt om et par sesonger, og at han antakelig tror at Espen er stefaren hans som stakk av fra både han og moren når han var liten. Det er nemlig lite å hente av frispark og straffer til tross for mye juling. Mye juling og direkte på fylla etter kamp kan føre til at noen av eventene nevnt i dette referatet er delvis eller helt fiktive.

Som vanlig er det mest fokus på de gode prestasjonene til Maskin, og dermed mindre fokus på Maskins dårlige prestasjoner og Marins gode prestasjoner. Kampen nærmest starter med at Maskin ruller opp på høyrekanten, noe som det strengt tatt ble gjort stort sett hele kampen. Jone, som spiller venstre kant, blir dermed best uten ball i den kampen her ettersom ballen aldri var på den siden. Njål klinker inn et ekstremt bra innlegg og i midten venter Espen som prøver seg på en lobb med hodet. Keeperen burde i utgangspunktet ha god kontroll, men lobben er jo selvsagt bra, og keeperen er jo selvsagt veldig dårlig, så det er nære på at det står 0-1.

I kjent Maskinstil står det 1-0 til Marin og vi ligger under igjen, men det gidder ikke Jonatan være med på. Et av de eneste bra innleggene til Espen fra høyresiden buer perfekt og lander mellom midtstopperne til Marin. Der venter selvsagt Jonatan som mesterlig tar ned ballen med enten kassa eller helen, tar luka eller noe på den siste midtstopperen og druser ballen rett i mål. Mesterlig scoring, og 1-1 i målprotokollen.

Jone prøver seg på en frekk tunell, og det funker nesten. Eller når man tenker seg om så funket det helt, men dommeren blåser frispark mot Maskin for usportslig spill. Tore Andre Flo, eller Flo som han ville bli kalt, er hentet inn fra Bundesliga for å ta over for lille Jostein sånn at Maskin fortsatt har en av Flo-brødrene på laget. I løpet av resten av første omgang rekker Marin å score 2 til, Maskin rekker å sende av gårde en lobbdrusing fra T-Man. Alle unntatt dommeren ser den inne, og det blir dømt utspill fra mål i stedet for scoring. Utrolig.

I andre omgang er det Vadim som igjen trekker på seg keeperdrakta for å ta en omgang mellom stengene. Han åpner med to kalasredninger på streken i løpet av de første 3 minuttene. Det ser ut som om Maskin skal holde nullen i en omgang for første gang på lenge. Njål må kunne sies å briljere på høyre kanten, og Maskin kommer til flere halvsjanser som her selvsagt blir omtalt som såkalte hundreprosentsjanser. Publikum som tydeligvis er innleid av Marin har problemer med å holde med det laget de er betalt for å heie på ettersom Maskin varter opp med monsterunderholdning.

Simen og Sverre er veldig høye og dermed også gode som midtstopperen. Simen drar likevel på seg go’strekken. Da er det flaks at Maskin stiller med årets mest mannsterke lag, og har hele 3 innbyttere. Det blir byttet rundt 10 ganger hver omgang fra Maskin, mens Marin har såpass god kondis at de venter til ut i andre omgang. Når man har kjegler på oppvarmingen så vet man at man er i overkant seriøse.

Vadim står som sagt bra, men er greit sjanseløs mot juks. Marin druser (som for øvrig ikke er lov og målet burde dermed vært annulert) til på et frispark fra rundt 25 meter, og den sniker seg inn under tverrleggeren. Et frispark som antakelig ikke skulle vært frispark engang ettersom Marin ble tildelt mange unødvendig billige frispark. Blant annet blir Anders Bolo (frodi han er Bola), straffet for å ikke ha vært nær motspiller, hvorpå Marin-løken faller som en heller dårlig fylt sandsekk. Det skal tydelig ikke mer til når faren din er trener på det laget, da er det best å blåse.

Etter at Espen blir stemplet i foten midt inne i straffefeltet og må sy flere sting i foten, og dommeren vinker det hele videre bli Jonatan lei av at det bare skal være tull med dommeren som antakelig er sønnen til Marintreneren. Ha n får ballen feilvendt på rundt 30 meter, og tenker at her kan man like gjerne ha det litt moro. Han drar først av oppasseren sin 3-4 ganger før han rykker ifra og fra hjørnet av 16’meteren druselobber i en perfekt bue over keeperen og i motsatt kryss. En klassikerscoring uten sidestykke i Norsk fotball som antakelig kvalifiserer til enten gullballen eller en annen pris. Det er på tide med litt 70-tallsfeiring som kan oppsummeres med tre steg: Shorts opp, henda opp, hoppe opp. Med andre ord; opp, opp, opp.