|
Amerikansk fotball er et spill som går ut på å ta land. Man skal
flytte en ball oppover en bane for å til slutt score poeng. Det som
skiller amerikansk fotball fra de fleste andre idretter er at hver
spiller er ekstremt spesialisert etter sin funksjon på laget, og
at forhåndsplanleggingen og strategien spiller en vital rolle.
Fotball spilles på en bane som er 120 yards lang og 53 yards bred.
(En yard er 91 cm, altså tilnærmet en meter.) I hver ende av banen
er det en 10 yards dyp målsone, og det er dit man vil bringe
ballen. I Norge varer hver kamp 4x12 minutter effektiv tid. Til enhver
tid kan hvert lag ha 11 mann på banen.
Kampen starter med avspark. Da sparker det ene laget ballen fra sin
egen banehalvdel og så langt som mulig opp på motstanderens. Det andre
laget tar i mot ballen og prøver å avansere den i den andre retningen
til de blir stoppet.
Derfra starter så hovedforløpet av kampen. Laget med ballen er nå
angripere og skal flytte ballen mot motstanderens målsone. Det
angripende laget har 4 forsøk på seg til å flytte ballen 10 yards. Klarer
de det får de 4 nye forsøk og slik jobber man seg framover. Klarer man det
ikke får forsvarerne overta ballen, og de blir dermed angripere.Det
forsvarende laget skal hele tiden forsøke å hindre angripet i sin
fremmarsj. Et angrep er stoppet når ballbæreren får knærne i bakken.
Det er to hovedmåter å flytte ballen framover på. Den ene er at
Quarterbacken gir ballen
til en såkalt runningback som så skal brøyte seg gjennom
forsvaret. Det angripende laget får så fortsette fra der løperen blir
stoppet. Å løpe med ballen er en langsom, men sikker metode.
Den andre er å kaste ballen framover til en reiciver som har bevegd seg
framover på banen. Mottageren kan så springe videre oppover på banen etter
at han har fått ballen. Hvis han ikke klarer å ta i mot ballen, har
angriperene brukt opp et forsøk, og må starte på samme plass som sist
gang. Å kaste ballen er mer risikofylt enn å løpe med den, men har også
potensiale for lengre avansement.
Hvis man enten klarer å springe ballen inn i motstanderens målsone, eller
tar i mot en pasning der, har man scoret en touchdown og får 6
poeng. Etter en touchdown får man et forsøk på å score ekstrapoeng.
Da får man ballen rett foran målsonen. Derfra har man to alternativer. Man
kan enten sparke ballen i mål, noe som gir 1 ekstrapoeng, eller man kan
på nytt bringe ballen inn i målsonen med et normalt spill.(Løp eller
pasning) Dette gir 2 ekstrapoeng.
Hvis man etter 3 av 4 forsøk fortsatt har et stykke å gå før man får 4
nye, har man et par ekstra alternativer. Hvis man er langt fra målsonen
pleier man gjerne å punte ballen. Det vi si at man sparker den så
langt nedover på banen som mulig og lar motstanderene ta den. Man gir
altså fra seg det siste forsøket, mot at forsvarerene får en dårligere
posisjon å starte sitt angrep fra. Er det derimot kort avstand til
målsonen kan man forsøke seg på et field goal. Dette utføres ved å
sparke ballen i mål, på samme måte som ekstrapoeng, fra den baneposisjonen
man har jobbet seg fram til. Et field goal får man 3 poeng for.
Man har i tillegg en måte å få poeng på uten å ha ballen. Det er hvis
forsvaret takler angriperenes ballbærer i hans egen målsone. Dette kalles
en safety og gir 2 poeng.
Som nevnt, er noe av det som preger fotball den store spesialiseringen av
spillerene. På høyt nivå har man for eksempel en spiller som kun sparker
ballen, og er derfor bare inne på banen ved avspark, ekstrapoeng og field
goals. Her er et lite sammendrag av de forskjellige posisjonene:
|