11 Doblinger.

Til nå har vi konsentrert oss om meldingene til åpneren og hans makker. Dessverre åpner motparten meldingene halvparten av tiden, og da gjelder det å være forberedt. Etter at motparten har åpnet meldingene, må vi ta stilling til om vi skal passe, melde eller kanskje doble opplysende. Risiko kontra mulig gevinst vil være avgjørende for vårt valg, de fleste gangene vil det være lett, men i enkelte tilfeller vil vi komme i grenseområdene.
Vi vil i denne artikkelen forsøke å etablere noen normer for opplysende doblinger og makkers svar på disse, og vi skal se på andre typer doblinger. Hvis du har spilt bridge en stund, vil du kanskje være uenig i mye av det som blir sagt her - husk at det viktigste er å ha avtaler som du og makker er enige om.

Dette er vel den første konvensjonelle melding som kom i bridgens historie og er, sammen med Stayman og Blackwood, kjent og etablert verden over. Kravene til en opplysende dobling er imidlertid forskjellige — vi skiller mellom den tradisjonelle amerikanske robberstilen, hvor en satte strenge krav til honnørstyrke og tilpasning til de umeldte farger, og den italienske, hvor kravet stort sett var egen åpning. Vår stil ligger muligens et sted midt i mellom, kanskje nærmest den tradisjonelle, da vi stiller endel krav til tilpasning i umeldte farger.
Vi definerer en opplysende dobling slik :

Selv blant eksperter kan det være tvil om en dobling er for straff eller opplysende. Her er noen av grenseområdene :

Forsvarsmeldinger mot sperreåpninger [Eks. 3© - (x)] finnes det mange av, vi definerer våre doblinger slik at dobling av 3§ er opplysende, mens dobling av 4ª er straff.
Dobler vi sperremeldinger som ligger i mellom, vil det være en kombinasjon av straff og opplysende - jo høyere åpningsmelding, desto mer straffebetont er doblingen. Du vil aldri doble 3© uten spartilpasning, mens du godt kan doble 4ª med renons i hjerter.
Hvis åpningsmeldingen blir passet rundt til 4.hånd, gjelder stort sett de samme prinsipper som for 2.hånd, selv om kravet til poengstyrke ofte kan reduseres. Vi skal se nærmere på 4-hånds problemer i et senere kapittel.
Også åpningshånden kan doble opplysende. Vår definisjon gjelder også her. Når motparten har blandet seg inn i meldingsforløpet, kan åpneren få vist tilleggsstyrke og tilpasning til umeldte farger gjennom en opplysende dobling.
Eksempler :

I ingen av disse eksemplene har doblerens makker avgitt noen positiv melding, og doblingne er altså opplysende. I eksemplene lover åpneren omtrent alltid 4 kort i den umeldte majorfargen.

Det er i hovedtrekk 3 typer hender som vi starter med en opplysende dobling :

Omtrent alle dine opplysende doblinger vil ligge innenfor denne typen. Du bør ha minst 3-kortsstøtte til umeldte farger, og hvis du dobler opplysende over en majoråpning, bør du ha fire kort i den andre majorfargen. Innlysende er den helt ideelle fordeling 4-4-4-1 eller 5-4-4-0 med kortfarge i motpartens åpningsfarge. Men hvis du insisterer på en slik fordeling for å doble opplysende, vil du sjelden få dratt frem rødlappen. Men husk, jo dårligere tilpasning du har til de umeldte farger, jo sterkere bør hånden være.

Hvor mange poeng trenger vi for å doble opplysende? To faktorer vil være avgjørende :

Vi dobler opplysende alle åpninger fra 1§ til og med 4©. Selvsagt må minstekravet til doblingen være større jo høyere åpningen er. Også soneforhold, styrken til motpartens åpning og om makker har passet i åpning eller ikke, influerer på krav til styrke og fordeling.

b) Sterke, balanserte hender som er for sterke til innmelding 1NT.

Vi har definert styrken for innmelding 1NT til 15-18 hp. Hvis du vil doble opplysende med en hånd som har lavere honnørstyrke enn dette, må det være en hånd som passer inn under type a). Hvis vi dobler opplysende og gjenmelder grand på laveste nivå etter makkers svar viser vi en hånd som var for sterk til innmelding 1NT, d.v.s 19-21 hp. Opplysende dobling fulgt av hopp i grand viser dermed 22-24 hp.
Disse intervallene gjelder kun når makker har avgitt en tvungen minimumsmelding. Har makker meldt frivillig eller hoppet i ny farge, må dobleren melde sterkere med over 19 hp (hopp i grand eller overmelding).

For å doble med denne typen hender krever vi en honnørstyrke på minst 16-17 hp, eventuelt 8-9 spillestikk med en majorfarge. Dette vil igjen si at våre innmeldinger spenner over et langt poengintervall. Det vil vi komme tilbake til når vi skal behandle innmeldinger.

Dobling etterfulgt av ny farge, viser altså minst 16 hp. Hvis vi dobler og så hopper i en ny farge, viser vi en enda sterkere hånd. Hvis vi har en så sterk hånd at vi vil kreve til utgang, må vi først doble, deretter overmelde motpartens farge for så å melde egen farge.
Med en toseter vi vil normalt melde som beskrevet på side 4, under avsnitt 2.3.

Vi kan dele svarene på opplysende dobling inn i 4 :

Et negativt svar på en opplysende dobling definerer vi som en fargemelding uten hopp. Et negativt svar lover ingen honnørstyrke, men en kan ha 8-9 hp og allikevel svare negativt. På begge disse hendene svarer vi 1ª etter at makker har doblet opplysende etter 1§-åpning :

Motparten åpner med 1¨, du dobler opplysende, og makker svarer 1ª.
Hva melder du med :

Vi sier pass med den første, løfter til 2ª med nr.2, melder 3ª med nr.3 og melder 4ª med den siste hånden.

Disse svarene er ikke krav, men lover alle en viss honnørstyrke.

Et positivt svar er når svarhånden melder utgang direkte eller overmelder motpartens farge. Da en slik overmelding ikke er utgangskrav, må dobleren vise tilleggsstyrke direkte. Hvis svarhånden overmelder og så støtter doblerens farge på 2-trinnet, viser det normalt 4-kortsfarge, mens overmelding etterfulgt av ny farge på 3-trinnet viser 5-kortsfarge. Ingen av disse meldingene er imidlertid krav.
Hvis svarhånden sier pass på makkers opplysende dobling, lover han en meget solid trumffarge og forventer at makker spiller trumf ut.

Når åpnerens makker melder etter en opplysende dobling, trenger ikke makkeren til dobleren melde. Hvis han allikevel melder, er det fordi han vil og ikke må. I bridgeterminologien kaller vi dette for en frivillig melding, og det viser alltid visse verdier. En frivillig melding på 1-trinnet antyder 5-9 hp, på 2-trinnet 6-10 hp og på 3-trinnet 8-11 hp. Lengde og kvalitet på fargen vil selvfølgelig være en viktig faktor.
Begrepet frivillig melding gjelder ikke når åpnerens makker redobler. Etter en redobling vil motparten omtrent alltid få kontrakten, slik at dersom doblerens makker melder, er det for å unngå en straffedobling, eventuelt hjelpe makker med utspillet. Alle hoppmeldinger er sperrebetonte, slik at hvis du derimot skulle ha en halvpositiv hånd, må du si pass i første omgang og så komme sterkere igjen senere.
Hvis motparten har meldt to farger, (eks. 1§ - (x) - 1©), vil et cue-bid i motpartens første farge vise tilpasning til de to umeldte farger, mens et cue-bid i den andre fargen er utgangskrav. Andre meldinger blir som etter frivillige meldinger.

I den moderne meldeteori blir det mer og mer sjeldent å bruke straffedoblinger i kompetitive sekvenser. En responsiv dobling har mye til felles med en negativ dobling, den viser styrke til å være med og sloss om sluttkontrakten, men benekter samtidig en meldbar farge. Vi kan bruke en responsiv dobling etter at vår makker har doblet opplysende en åpningsmelding på 1- eller 2-trinnet og åpnerens makker har støttet et eller to trinn.

I dette systemet bruker vi responsive doblinger til og med 3¨. Et unntak er når åpningsmeldingen er svake to, makker dobler og motstander til høyre støtter åpningsfargen på 3-trinnet. Også i dette tilfellet vil doblingen være responsiv.

Hva en responsiv dobling viser, er det stor uenighet om. I den norske versjonen benekter en slik dobling umeldt(e) majorfarge(r). Hvis vi i det første eksempelet har en 4-korts majorfarge, melder vi den direkte. Dette blir også den varianten som vi skal bruke i Naturales. Etter utenlandsk meldeteori viser en responsiv dobling tilpasning til alle umeldte farger, slik at med 4-4-3-2 fordeling og 6-10 hp vil man doble responsivt i vårt eksempel.
En tilleggsvariant som en kan legge inn er at en kan doble responsivt med en svak hånd og lang majorfarge som en ikke har honnørstyrke til å vise direkte.

Har en f.eks :

Vi kan dele straffedoblinger inn i to typer :

a)Offensive.

Dette er de tilfellene hvor du og makker har mesteparten av honnørene og velger å straffedoble motparten fremfor å spille kontrakten selv. Forventningen er selvfølgelig å få en større pluss enn egen kontrakt kan gi. Når motparten stamper over din utgang eller slem, må du ofte doble dem selv om plussen du får er mindre enn egen utgang/slem. Dette gjelder spesielt når du og makker har minimum for de tidligere meldingene.

Selv om motparten har mesteparten av poengstyrken, hender det at de kommer i kontrakter som vil gå bet på grunn av dårlig sits. Det vil ofte være god butikk å doble slike kontrakter, men før du dobler bør du være sikker på at :

En utspillsdirigerende dobling er ikke primært for å få størst mulig pluss på spillet, men heller å gi din side en sjanse til å få pluss på spillet, når makkers normale utspill vil gi kontrakten.

En dobling av motpartens slem forlanger alltid et unormalt utspill. Den som har utspillet bør prioritere slik :

c) Dobling av kunstige meldinger.

Dobling av cue-bids og andre kunstige meldinger (f.eks. svar på Blackwood, Stayman og overføringer), kan gi utspilleren en god hjelp til utspillet. Husk at en slik dobling viser honnør i fargen og ikke nødvendigvis lengde. Her kan en også trekke negative slutninger. Det at makker ikke doblet en kunstig melding tilsier ofte at en skal prøve en annen farge i utspillet.

WordArt And LayOut By Christoffer Abel Arntzen 03.07.98