NTNU HiST Attac

Dette er Attac

Attac er del av en global bevegelse for rettferdighet, demokrati og fred. Vi tror på folkelig engasjement som virkemiddel for å styrke medborgernes makt over samfunnsutviklingen. Attac er en partipolitisk uavhengig organisasjon som er opptatt av å vise sammenhengene mellom det som foregår globalt og folks opplevelser lokalt. Gjennom aksjonisme, kunnskapsbygging, deltakende demokrati og folkelig mobilisering, ønsker Attac å gi ny og sterkere makt til medborgerne og deres representanter. Tanken er at folk, gjennom aktiv deltagelse i demokratiske prosesser, til en hver tid vil være best skikket til å ta avgjørelser som angår deres liv og samfunn. Det dreier seg ganske enkelt om at vi i fellesskap tar makten over vår verdens framtid.

En annen verden er mulig

Attac blir til

Startskuddet for Attac ble avfyrt i desember 1997 da sjefsredaktør i den franske månedsavisen “Le Monde Diplomatique”, Ignacio Ramonet, skrev lederartikkelen «Å avvæpne markedene». Temaet for artikkelen var Asia-krisen og den frie kapitalbevegelsens svekkelse av demokratiet. Løsningen var etableringen av en verdensomspennende bevegelse for demokratisk kontroll over finansmarkedene.

Responsen på artikkelen resulterte 3. juni 1998 i etableringen av franske Attac, «Association pour une Taxation des Transactions financieres pour l’Aide aux Citoyens» (Omtrentlig “Organisasjon for skattlegging av finansielle transaksjon til nytte for innbyggerne”). Ett år etter talte organisasjonen 10.000 medlemmer og det første internasjonale møtet ble holdt i Paris med deltagere fra rundt 80 land.

Da Attac kom til Norge 31.mai 2001 fantes det allerede 2 lokallag. 700 interesserte deltok på oppstartsmøtet og Attac Norge ble raskt den Attac-organisasjonen med flest medlemmer i forhold til folketall. I dag er Attac etablert på alle kontinenter og teller over 85.000 medlemmer fordelt på 48 land.

Problemet

Et verdensomspennende økonomisk og politisk prosjekt har siden slutten av 1970-tallet festet grepet på stadig flere områder: Nyliberalismen. Angrepet på demokrati, velferd, rettferdig omfordeling og ansattes rettigheter blir drevet fram av pengesterke «tankesmier» og konsulenter betalt av Vestens rikeste mennesker. Nyliberalismen erstatter samarbeid med konkurranse, mellommenneskelig tillit med juridiske kontrakter, lokalt mangfold med global monopolisering.

Nyliberalismens offensiv er utviklet på mange fronter samtidig. Vi står overfor en global helhet, ikke atskilte enkeltsaker. Attac setter fokus på særlig fire elementer i denne helheten:

1. Finanskapitalens “frigjøring”: Gjennom tre tiår er offentlig regulering av kapitalens bevegelser verden over svekket og avskaffet. Økningen av de store investorenes handlekraft i jakten på kortsiktig avkastning har skjedd på bekostning av andre økologiske, demokratiske og økonomiske hensyn og interesser.
2. Verdenshandel uten hemninger: Handelsreguleringer brytes ned på alle kontinenter. Dette frislippet av markedskreftene drives fram av de økonomisk dominerende landene. Det legger til rette for at de globalt sterkeste selskapene kan utkonkurrere de mindre sterke, ikke minst i fattige land.
3. Kommersialisering og privatisering: På 25 år er eiendom verdt tusentalls milliarder kroner flyttet ut av fellesskaplig forvaltning og over til privat eie. Virkningen er at ressurser overføres til privat sektor som profitt, og fra fattige statskasser i sør til rike selskaper i nord. Velferdsstatlige prinsipper for produksjon og fordeling blir erstattet av markedsprinsipper.
4. Skatteflukt og skattekonkurranse: Kapitaleiernes skatteflukt innsnevrer innbyggernes velferd og det offentliges handlingsrom. Enorme overskudd og formuer holdes skjult i flere titalls skatteparadiser, og transnasjonale selskaper flytter overskudd til de landene hvor skattenivået er lavest. Samtidig har opphevelsen av statenes makt til å regulere den flyttbare kapitalen skapt vilkår for utpressing mot alle andre samfunnsinteresser gjennom trusler om utflytting.

De samlede virkningene av nyliberalismens offensiv har vært ødeleggende for livsvilkårene for verdens milliarder av fattige mennesker. Men også i rike land merkes innsnevringen av demokratiet og uthulingen av velferdsordninger.

Løsningen

RETTFERDIG HANDEL

Vi trenger et internasjonalt handelsregelverk som har som viktigste formål å legge til rette for økonomisk utvikling blant de som trenger det mest. Derfor er Attac en iherdig motstander av Verdens handelsorganisasjon (WTO) sin politikk. WTO-prosessen er drevet fram av de rike landene, og sikter mot en mest mulig deregulert handel verden over. Dette er ikke en oppskrift på utvikling. Det er en oppskrift på avindustrialisering i store områder og enda sterkere dominans for storselskapene. Attac går inn for:

• Å trekke alle norske krav til fattige land i WTOforhandlingene.
• Å vri importen av matvarer fra rike til fattige opphavsland.

FRED

Attac engasjerer seg mot krig fordi krigen står i veien for rettferdig fordeling og en demokratisk utvikling. Når stormakter bruker militærmakt for å oppnå økonomisk og politisk kontroll, tramper de på håpet om at en annen verden er mulig. Penger som kunne vært brukt til velferd og kamp mot fattigdom blir i stedet brukt til våpen og krigføring. Attac forsvarer Folkeretten, Genevekonvensjonene og menneskerettighetene. Verden trenger regler for når det er lov å bruke militærmakt, og for hvordan militærmakt kan brukes. Når reglene blir svekket er alternativet den sterkestes rett, og sjansen for overgrep øker.
Attac går inn for:

\
• At Norge forsvarer folkerettens forbud mot angrepskrig.
• At Norge ikke deltar med soldater eller våpen i folkerettsstridige kriger.

OFFENTLIG VELFERD

\Attac er for valgfrihet og et samfunn som oppmuntrer enkeltmenneskets initiativ. Men vi er imot privatisering av offentlige oppgaver. Privatisering gjennomføres ikke for å øke individenes frihet. Det er kommersielle storselskaper som styrkes av privatiseringsbølgen. Markedet tar ikke menneskelige hensyn. Det tenker ikke langsiktig. Det ser ikke naturens grenser. Skadevirkningene av privatisering kan være brutale, i fattige land helt ødeleggende. Attac vil stoppe de kommersielle selskapenes ekspansjon inn på fellesskapets områder. Felter som er tapt til kapitalkreftene må vinnes tilbake for demokratiet. Attac går inn for:

• At Norge i Verdens handelsorganisasjon (WTO) ikke skal fremme krav om deregulering og markedsadgang innen offentlige tjenester.
• At det må bli slutt på underfinansieringen av sykehus, utdanning og kommunesektoren. Samfunnet må betale det de offentlige tjenestene faktisk koster.

INTERNASJONAL SKATTERETTFERD

Utenfor medienes og politikernes søkelys får finanskapitalen stadig flere muligheter til å unnslippe nasjonale regulerings- og skatteregimer. Dette er en viktig grunn til at u-landene årlig taper 500 milliarder dollar. Mange storselskaper benytter såkalte skatteparadis, hvor enorme formuer holdes skjult. Dette undergraver de nasjonale skattesystemene, og øker presset for redusert kapitalskatt i alle land.

Uhemmet handel med valuta forsterker valutakriser og fratar landene som rammes muligheten til å beskytte sin økonomi. Valutakriser kan sette hele samfunn tiår tilbake i utvikling.
Attac går inn for:

• At norske offentlige kontrakter ikke skal tildeles selskaper med hovedkontor i skatteparadis.
• At Stortinget vedtar å innføre en skatt på valutaspekulasjon.

SLETT U-LANDSGJELDA

U-landsgjelda foråsaker et stille folkemord. FNs utviklingsprogram UNDP anslår at syv millioner barn dør hvert år som følge av at fattige land sender store pengesummer til rike banker i nord. De rike landene bruker gjelda som et middel til politisk utpressing mot de fattige. Gjeldslette gis til land som har gjennomført privatisering og åpnet sine markeder for transnasjonale selskaper.
Attac går inn for:

• Umiddelbar sletting av all u-landsgjeld.
• At det ved sletting av gjeld ikke skal settes betingelser for den økonomiske politikken i de gjeldstyngede landene.

Solidaritet, motmakt, demokrati

(Innholdet er basert på Attacs infobrosjyre om Attac, som kan lastes ned i hendig pdf-format fra Attac Norges hjemmesider.)