Michel Foucault viser en ny mulighet for filosofien. Kritikken av ham - f.eks. hos Derrida eller Habermas - er tegn på dette. Innlegget vil ta opp hva denne "nyheten" består i, men også hvorfor en tenkning i denne retningen er viktig. Hva kan vi forstå med hans "arkeologi" og hvorledes innebærer denne noe som hverken er epistemologi eller ontologi men en form for perspektivisme?